hits

Komplikasjonsfdsel

  • 14.02.2018 kl.14:49

Tenkte jeg skulle dele litt av den fdselen jeg hadde n sist. Jeg hadde termin den 10 august!

Fdselen min startet 3 august kl 6 om morgen. Jeg vknet opp til at jeg hadde skikkelige smerter i hele magen og litt i underlivet. Jeg reiste meg opp tur senga og gikk en liten tur p do, og da begynte det renne blod av meg, s da skjnte jeg fort at det var en fdsel p gang. Jeg gikk innp stua og prvde finne telefon nummeret til fdeavdelinga. Jeg hadde jo klart rota bort den, og ikke hadde lagret nummeret p telefonen. Jeg hadde full panikk og ringte til mamma. Jeg fikk etter vrt kommet meg hjem hos hun, og da fikk jeg endelig tak i fdeavdelinga, og dem ba meg om komme med engang, og lurte p om jeg hadde noen til kjre meg, eller om de skulle sende en sykebil. Jeg sa at mamma kunne kjre, og at jeg regnet med at jeg slapp bli hentet av sykebilen. Men jeg fikk beskjed om ringe igjen hvis jeg ikke rakk komme til sykehuset p egenhnd. 

Vi kom oss innp sykehuset, og da jeg kom inn s ville de underske meg. De fant jo ut at jeg hadde 9 cm med pning, s det vil si at jeg bare manglet en cm til s kunne jeg ha fdt! Han l jo i seteleie, s de drev lenge vurderte om de ville la meg fde i setefdsel, eller om de rett og slett skulle ta keisersnitt p meg. Dem ble enige i at det ikke kom til bli noe problem for meg fde i seteleie, fordi Niklas var ganske mye mindre enn det Marius var. S de regnet meg at en setefdsel skulle g kjempe bra. Jeg tok jo selvflgelig den sjansen og tenkte det at jeg skulle fde p den vanlige mten, fordi det var det jeg hadde best minne ifra med Marius. 

Jeg ble liggende i senga og hadde masse vonde rier. Jeg fikk aldri de skikkelige riene som gjr at vannet gr, s de fant ut at de skulle prve og sette meg igang litt snn at vannet mitt skulle g. Jeg hadde s vonde smerter at jeg klarer ikke beskrive det engang.. Jeg hadde s vondt og tok tak i lystgass opp til flere ganger, og jeg hadde fremdeles s mye smerter at jeg ble svimmel og kvalm. De fant ut at de ville prve og ta vannet mitt snn at jeg skulle f slippe ligge der og ha s store smerter. S de tok da vannet mitt, og jeg ble litt borte vekk i det vannet mitt gikk. De sa at jeg skulle presse, og jeg presset og det som kom ut det var en fot, s de ble helt hysteriske og jeg ble mer og mer borte og fikk ikke med meg alt. Plutselig s kommer det inn masse folk, og de stresser rundt meg, og jeg ligger der skjnner ingen ting, ogs ser jeg mamma i den andre enden som sitter der og grter, og da skjnte jeg at n har det virkelig skjedd noe.

De drar meg for ta meg ned for ta keisersnitt. De dro meg bortover gulvet i sykesenga, og selvflgelig s satt jeg fast med noen ledninger, s jeg mtte skrike til dem si at dem ikke kunne bare dra i meg, og da beklage de seg. Men de var s stresset. De tok meg bort til en heis, og den heisen virket jo ikke s da mtte de finne en annen heis, og hun ene sto holdte igjen foten til Niklas som hadde kommet ut. Jeg kjente jeg ble mer og mer redd og ble borte ett minutt eller noe, ogs kom vi inn p operasjonsrommet, og da brer de meg over til neste seng, og da fikk jeg bare en maske over meg som jeg fikk beskjed om puste godt inn, og da ble alt svart. 

Jeg vknet igjen ved 15 tiden(?) og da l jeg p et rom der dem overvket meg. Jeg husker jeg bare s rett p en klokke som hang p veggen, og plutselig s kom det en sykepleier bort til meg og sa at mamma var p rommet og ventet sammen med Niklas. S dem sa at dem skulle g hente mamma. Mamma og tanta mi kom ned til meg, og jeg var helt fjern. Jeg var vel litt neddopet enda, s jeg fikk ikke med meg alt. Jeg fikk endelig komme opp p rommet mitt, og der var Niklas. Jeg fikk endelig holde han, og han var s st!



Litt etter at jeg fikk han p meg s ble han litt gr aktig fikk jeg hre. Jeg var litt fjern s jeg fikk ikke med meg alt. Men s kom han seg igjen. Og noen timer etterp s fikk jeg hre at Niklas "dde" i magen min under fdselen, men kom seg til livet igjen nr de fikk tatt han ut ordentlig. Fdselen ble litt for vanskelig for Niklas, s han sluttet rett og slett puste. Jeg ble overlykkelig for at han kom seg igjen, men han slet i mange dager etter fdselen med pusten sin, s vi ble liggende en stund p sykehuset. 
 

Tenkte jeg kunne lage ett innlegg om barseltiden min p sykehuset ogs!

1 Kommentar

Nina

14.02.2018 kl. 15:40
<3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no