hits

Fdselen min som 13 ring

  • 14.03.2018 kl.19:22

(Innlegget ble skrevet p min tidligere blogg.)

OPPLEVELSEN SKJEDDE I SEPT 2008

Nr jeg skulle f Joachim som 13 ring, s bestemte sykehuset seg for at jeg mtte ta keisersnitt. Dem trodde ikke at det var s smart at jeg fdte p den "normale" mten fordi dem mente det at kroppen min ikke ville takle det. Hvis jeg hadde fdt p den "normale" mten s kunne jeg f problemer i senere tid. Jeg hadde egentlig termin i Oktober, men dem ville jo ta meg litt fr. Ingenting ble helt som planlagt fordi fdselen startet fr den egentlig skulle.

Jeg sov over i leiligheten til barnefaren. Jeg kjente jeg hadde s utrolig vondt i magen da jeg skulle til legge meg. Jeg tenkte ikke noe over at det kunne vre fdselen som var p gang, s jeg tenkte ikke s fryktelig mye over det. Jeg klarte sovne til slutt, men sov veldig urolig den kvelden. Jeg sto opp tidlig p morgen etter og satte meg ned i sofaen fr og se p en serie. Jeg kjente jeg begynte bli trst s jeg gikk for finne meg noe drikke. Nr jeg tok tak i glasset s tok det skikkelig tak i magen min, og jeg klarte nesten ikke st p beina mine. Jeg fortet meg ringte til mamma og lurte p hva som egentlig skjedde. Jeg var rett og slett veldig redd. Mamma ringe jo til sykehuset, ogs ringte hun til faren til barnefaren snn at han kunne kjre meg hjem. Han bodde like ved der jeg var, og mamma hadde et lite barn selv hjemme. S han kjrte meg hjem, da jeg kom hjem s sto mamma i telefonen pratet med hun ene p sykehuset. Jeg mtte ta over telefonen for forklare litt nrmere hvordan det var. Jeg forklarte alt sammen, mens jeg gikk opp p rommet mitt pakket det jeg skulle ha med p sykehuset. Jeg fikk selvflgelig beskjed om komme p sykehuset med engang for ta en sjekk, hun regnet ogs med at jeg kom til bli innlagt s lenge dem skulle ta planlagt keisersnitt. S vi reiste bort, bde jeg, barnefaren, mamma og mommo. 

Nr vi kom p sykehuset s gjorde dem alt klart til kjre meg ned til operasjonsbordet. Fdselen var nemlig begynt, s dem mtte gjre alt klart fr barnet kom ut av seg selv. S jeg fikk bedvelse og et kateter som dem festet p meg. Jeg ble til slutt trillet ned. og jeg l der var livredd. Jeg var s redd for alt som skjedde. Jeg var jo veldig ung, s da er det nok veldig naturlig bli litt redd. Det er nok ganske normalt for alle aldre nr det gjelder en fdsel. Alt gikk s utrolig fort. Mye av det begynner bli glemt. Men jeg husker jeg var veldig redd, og at jeg ble litt borte i min egen verden inni mellom. Jeg husker ogs at jeg kjente alt inni magen rikket p seg i det dem tok ut Joachim. Ikke lang tid etterp s sa dem "Her er snnen deres" og jeg ble s utrolig glad nr jeg fikk se han. Det var ikke lenge jeg fikk se han fr dem tok han vekk for mle og veie han og snne ting. Jeg ble trillet bort p et annet rom der jeg mtte ligge til bedvelsen ble borte. 

Jeg husker jeg ikke likte ligge der nede. Det var flere som l der, og det var noen som jobbet som satt der nede. Jeg l der s meg rundt, og hadde ikke flelser i beina mine, og hadde full panikk for at jeg ikke skulle f tilbake igjen flelsene. Jeg fikk i hvert fall kjent p hvordan det er vre lam, og det hper jeg aldri kommer til skje med meg.

Dem kom ned med barnet mitt en liten tur, og jeg fikk prve amme han, noe som gikk overraskende bra. Det var ikke lenge dem var der fr dem tok han igjen. En liten stund etterp s kom mommo og ei som jobbet p sykehuset hentet meg, og da kom jeg innp rommet mitt sammen med den nydelige snnen min. 

 

Det var helt ufattelig at han var min, jeg fikk ikke helt opp yene mine for at han var min. Det var s mange tanker i hodet mitt den tiden. Jeg var s utrolig glad for at jeg hadde ftt en s fin snn, men jeg hadde s utrolig mye problemer med meg selv. Og jeg kjente s godt p de smertene jeg hadde etter keisersnittet. Jeg hadde ganske s mange tanker i hodet p den tiden. Jeg slet ogs veldig mye med fdsel`s depresjon, noe som jeg slet mye med i lang tid etter ogs!

 

16 Kommentarer

livetmitt93

14.03.2018 kl. 19:27
<3

Memona

15.03.2018 kl. 20:53
Wow, fde et barn som 13 ring er ikke lett. Men hhh s st han var der😍 st p
Memona: <3

kaosverden89

15.03.2018 kl. 21:46
<3
kaosverden89: <3

18.03.2018 kl. 12:50
hva skjedde da du fant ut at du var gravid, hvordan reagerte foreldre og hvordan gikk det med skole og utdanning etterp?
Anonym: Når jeg fant ut av graviditeten så var jeg allerede 20 uker på vei, foreldrene våres ble fort veldig sure noe som er så forståelig, men de fant for ut at det var ikke så mye å gå gjort, så det beste var å bare gjøre det beste ut av situasjonen og støtte meg på veien. Jeg fant gikk først på skolen så lenge som mulig mens jeg var gravid, også ble det sommerferie å da hadde jeg jo fri, også fikk jeg lov å begynne på skolen igjen etter juleferien, og da bare tok jeg igjen de andre på min alder :-)

19.03.2018 kl. 16:07
Var det meningen bli gravid? Hvis du skjnner hva jeg mener
Anonym: Nei så langt i fra :O

Mina

24.03.2018 kl. 00:26
Ville du tatt abort hvis du ikke hadde oppdaget det s sent?
Mina: Det hadde jeg nok gjort da ja. Det er jo alt for ungt f barn i s ung alder, s hvis jeg ikke hadde vrt s langt p vei, s hadde jeg tatt abort med engang, og det hadde jeg nok ftt beskjed om gjre av de andre i familien ogs. Det var forresten det som var meningen, men vi alle fikk sjokk nr vi fant ut at jeg var 20 uker p vei, alts halvveis ut i svangerskapet. Tanken kom p adoptere bort barnet etter fdselen ogs, men jeg mamma klarte ikke tanken p det.

Anna

01.04.2018 kl. 13:48
Kor gammel var gutten som gjorde dej gravid?
Anna: Han var 16 år

Vilde

01.04.2018 kl. 20:49
Hvordan er det med deg og Joakim n da, er du fortsatt med han barnefaren?

Og hvordan gr det med deg?
Vilde: Jeg å Joachim har det bra :-) Har ikke vært sammen med pappaen til Joachim siden 2010 engang, har to barn til med en annen gutt :-)

Sunniva

29.04.2018 kl. 09:56
Hadde du sex med han frivelig eller ble du voldtatt

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no