hits

Fdselen min som 16 ring

Innlegget ble skrevet p min tidligere blogg! Jeg har tre barn, men denne fdselen er den beste fdselen jeg har opplevd.

FDSELEN SKJEDDE I FEBRUAR 2012

Jeg hadde termin med Marius den 27 februar 2012. Jeg gikk lenge og ventet p at fdselen skulle starte. Jeg ble s utrolig utlmodig nr jeg gikk gravid med han. Jeg begynte med kjerringrder og alt mulig for f igang fdselen min. Jeg hadde heldigvis ingen plager med graviditeten, og kom igjennom den ganske enkelt. Men jeg hadde s lyst til f han ut, og klarte ikke vente. Terminen kom nrmere og nrmere og jeg ble bare mer og mer utlmodig. Jeg husker jeg mtte passe p sstrene mine en liten tur fordi mamma mtte p butikken. Jeg gikk opp og ned trappen borte hos mamma heletiden med et lite hp om at det skulle f fart p sakene, ogs klarte hun ene ssteren min tisse p seg, s jeg stelte meg p alle fire trket opp som bare det med et hp om at det kunne hjelpe p litt ogs. Jeg ble hentet av min kjre etter en liten stund og han var nok litt utlmodig han ogs, fordi nr han hentet meg s reiste vi ikke hjem. Han fant alle humper som fantes i nr omrdet her for f litt ekstra fart p sakene, men saken var at det gjorde utrolig vondt, s jeg mtte f han til slutte. Vi reiste da hjem, og da begynte han faktisk hoppe over meg i senga da, haha (jeg ser det for meg enda)!

Natten kom og vi gikk la oss, jeg sovnet veldig fort den kvelden og var veldig sliten. Jeg vknet som vanlig veldig tidlig om morgen (rundt 5-6 tiden) av at jeg mtte s utrolig p do tisse, det var jo veldig normalt i lpet av graviditeten - men den morgen var ikke som alle andre. Jeg gikk nemlig skulle legge meg igjen etter do besket og da kjente jeg noen forferdelige smerter i magen og ryggen. Jeg sto opp igjen og gikk litt rundt og det ga seg aldri, s jeg tok en telefon til mamma for si ifra. Hun sa at hun syntes at det hrtes ut som om at jeg hadde rier, s hun sa at jeg mtte ta tiden p riene og ringe sykehuset, s jeg gjorde det. Riene varte litt lenge og det var ikke mange mellomrom mellom hver rie, s jeg ringte til sykehuset sa ifra. Jeg fikk da beskjed om ordne meg og komme inn mot fden. Jeg gikk da og vekte min kjre, og han reagerte ikke med det frste. Jeg ropte og sa at fdselen er p vei, vi m dra. Og da vknet han fort og var ganske s rask. Jeg pakket med meg det siste jeg skulle ha, ogs reiste vi inn mot lillehammer. 

Jeg satt med veldig mye rier hele veien, og min kjre ble reddere og reddere for at jeg skulle fde i bilen. Jeg tok det veldig rolig og sa at han kunne ta det med ro, fordi han kom ikke til komme ut enda. Den veien inn mot lillehammer virket mye lengere en vanlig med alle de vonde riene, s jeg flte vi aldri kom til komme frem. Heldigvis s kom vi frem til slutt og da ble jeg underskt. Jeg hadde faktisk ikke s mye pning enda, og jeg fikk beskjed om at det kunne ta sin tid. Jeg fikk fremdeles ikke lov til reise hjem igjen s jeg fikk det rommet jeg skulle ha. Mamma kom da jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk komme hjem igjen, fordi jeg ville ha med henne p fdselen. Vi satt der i evigheter og jeg hadde s utrolig vondt, s jeg mtte f mamma til komme med en kald klut til hodet mitt fordi jeg var s varm og urolig i kroppen. Jeg fikk bare vondere og vondere og etter vrt mtte jeg bare prve g litt, mamma gikk bak meg og masserte ryggen min og det hjalp veldig mye p, men jeg klarte ikke g noe mer s jeg mtte bare g legge meg ned igjen. Jeg var jo s utrolig trtt ogs, men jeg fikk ikke til sove. Dem p sykehuset ville sjekke meg igjen, og pninga mi var da bare p 3 cm s det gikk utrolig lang tid mellom hver pning. Jeg ble bare mer og mer lei!

Jeg kjente jeg mtte p do, og plutselig s kjente jeg at jeg bare mtte presse og presse. Jeg fikk beskjed om legge meg i sengen igjen og da sjekket dem meg engang til. Dem hadde jo egentlig nesten akkurat sjekket meg, men s lenge jeg mtte presse s mye s ville dem sjekke enda en gang. Da hadde jeg plutselig 9 cm med pning, og dem fikk sjokk alle sammen. Jeg fikk da beskjed om ikke presse riktig enda, men det var ikke s lett. Jeg fikk heldigvis lystgass, og den hjalp p veldig mye. Kort tid etter s fikk jeg beskjed om at jeg kunne presse, og jeg presset som bare det. Mamma satt ved siden av sa "Tina, press mer, jeg ser hodet hans" mens jeg l der og sa mange stygge ord fordi jeg syntes det presset s utrolig mye der nede og jeg fikk han ikke ut. Men s pustet jeg skikkelig og presset som aldri fr og der var han ute - den steste lille gutten.

Jeg ble s stolt og s utrolig glad nr jeg fikk han ut, og jeg var helt i en annen verden og klarte ikke se p noen andre en han. Jeg var litt stolt over meg selv ogs, fordi med engang jeg hadde presset ut han, og morkaka s gikk jeg rett opp p beina og la meg i en annen seng. Og snn var det ikke akkurat nr jeg fikk Joachim. S det var en drm og bare presse ut barnet og reise meg opp g. Jeg slapp ogs sy, og det var jeg s lykkelig over. Jeg revnet ikke opp, og dem trengte ikke klippe meg opp. 

 

 

 Marius kom til verden 28 Februar 2012, en dag p overtid bare. Han veide 3690 gram og var 51 cm lang!

7 kommentarer

Fin historie 😊 ps. Du presset nok ikke ut livmora, hehe.

H: Haha, nei morkaka skulle det st, haha ;-)

Skriv en ny kommentar