hits

Fødselen min som 16 åring

  • 21.03.2018 kl.11:06

Innlegget ble skrevet på min tidligere blogg! Jeg har tre barn, men denne fødselen er den beste fødselen jeg har opplevd.

FØDSELEN SKJEDDE I FEBRUAR 2012

Jeg hadde termin med Marius den 27 februar 2012. Jeg gikk lenge og ventet på at fødselen skulle starte. Jeg ble så utrolig utålmodig når jeg gikk gravid med han. Jeg begynte med kjerringråder og alt mulig for å få igang fødselen min. Jeg hadde heldigvis ingen plager med graviditeten, og kom igjennom den ganske enkelt. Men jeg hadde så lyst til å få han ut, og klarte ikke å vente. Terminen kom nærmere og nærmere og jeg ble bare mer og mer utålmodig. Jeg husker jeg måtte passe på søstrene mine en liten tur fordi mamma måtte på butikken. Jeg gikk opp og ned trappen borte hos mamma heletiden med et lite håp om at det skulle få fart på sakene, også klarte hun ene søsteren min å tisse på seg, så jeg stelte meg på alle fire å tørket opp som bare det med et håp om at det kunne hjelpe på litt også. Jeg ble hentet av min kjære etter en liten stund og han var nok litt utålmodig han også, fordi når han hentet meg så reiste vi ikke hjem. Han fant alle humper som fantes i nær området her for å få litt ekstra fart på sakene, men saken var at det gjorde utrolig vondt, så jeg måtte få han til å slutte. Vi reiste da hjem, og da begynte han faktisk å hoppe over meg i senga da, haha (jeg ser det for meg enda)!

Natten kom og vi gikk å la oss, jeg sovnet veldig fort den kvelden og var veldig sliten. Jeg våknet som vanlig veldig tidlig om morgen (rundt 5-6 tiden) av at jeg måtte så utrolig på do å tisse, det var jo veldig normalt i løpet av graviditeten - men den morgen var ikke som alle andre. Jeg gikk nemlig å skulle legge meg igjen etter do besøket og da kjente jeg noen forferdelige smerter i magen og ryggen. Jeg sto opp igjen og gikk litt rundt og det ga seg aldri, så jeg tok en telefon til mamma for å si ifra. Hun sa at hun syntes at det hørtes ut som om at jeg hadde rier, så hun sa at jeg måtte ta tiden på riene og ringe sykehuset, så jeg gjorde det. Riene varte litt lenge og det var ikke mange mellomrom mellom hver rie, så jeg ringte til sykehuset å sa ifra. Jeg fikk da beskjed om å ordne meg og komme inn mot føden. Jeg gikk da og vekte min kjære, og han reagerte ikke med det første. Jeg ropte og sa at fødselen er på vei, vi må dra. Og da våknet han fort og var ganske så rask. Jeg pakket med meg det siste jeg skulle ha, også reiste vi inn mot lillehammer. 

Jeg satt med veldig mye rier hele veien, og min kjære ble reddere og reddere for at jeg skulle føde i bilen. Jeg tok det veldig rolig og sa at han kunne ta det med ro, fordi han kom ikke til å komme ut enda. Den veien inn mot lillehammer virket mye lengere en vanlig med alle de vonde riene, så jeg følte vi aldri kom til å komme frem. Heldigvis så kom vi frem til slutt og da ble jeg undersøkt. Jeg hadde faktisk ikke så mye åpning enda, og jeg fikk beskjed om at det kunne ta sin tid. Jeg fikk fremdeles ikke lov til å reise hjem igjen så jeg fikk det rommet jeg skulle ha. Mamma kom da jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk komme hjem igjen, fordi jeg ville ha med henne på fødselen. Vi satt der i evigheter og jeg hadde så utrolig vondt, så jeg måtte få mamma til å komme med en kald klut til hodet mitt fordi jeg var så varm og urolig i kroppen. Jeg fikk bare vondere og vondere og etter vært måtte jeg bare prøve å gå litt, mamma gikk bak meg og masserte ryggen min og det hjalp veldig mye på, men jeg klarte ikke å gå noe mer så jeg måtte bare gå å legge meg ned igjen. Jeg var jo så utrolig trøtt også, men jeg fikk ikke til å sove. Dem på sykehuset ville sjekke meg igjen, og åpninga mi var da bare på 3 cm så det gikk utrolig lang tid mellom hver åpning. Jeg ble bare mer og mer lei!

Jeg kjente jeg måtte på do, og plutselig så kjente jeg at jeg bare måtte presse og presse. Jeg fikk beskjed om å legge meg i sengen igjen og da sjekket dem meg engang til. Dem hadde jo egentlig nesten akkurat sjekket meg, men så lenge jeg måtte presse så mye så ville dem sjekke enda en gang. Da hadde jeg plutselig 9 cm med åpning, og dem fikk sjokk alle sammen. Jeg fikk da beskjed om å ikke presse riktig enda, men det var ikke så lett. Jeg fikk heldigvis lystgass, og den hjalp på veldig mye. Kort tid etter så fikk jeg beskjed om at jeg kunne presse, og jeg presset som bare det. Mamma satt ved siden av å sa "Tina, press mer, jeg ser hodet hans" mens jeg lå der og sa mange stygge ord fordi jeg syntes det presset så utrolig mye der nede og jeg fikk han ikke ut. Men så pustet jeg skikkelig og presset som aldri før og der var han ute - den søteste lille gutten.

Jeg ble så stolt og så utrolig glad når jeg fikk han ut, og jeg var helt i en annen verden og klarte ikke å se på noen andre en han. Jeg var litt stolt over meg selv også, fordi med engang jeg hadde presset ut han, og morkaka så gikk jeg rett opp på beina og la meg i en annen seng. Og sånn var det ikke akkurat når jeg fikk Joachim. Så det var en drøm og bare presse ut barnet og reise meg opp å gå. Jeg slapp også å sy, og det var jeg så lykkelig over. Jeg revnet ikke opp, og dem trengte ikke å klippe meg opp. 

 

 

 Marius kom til verden 28 Februar 2012, en dag på overtid bare. Han veide 3690 gram og var 51 cm lang!

7 Kommentarer

livetmitt93

21.03.2018 kl. 11:22
fin historie :) <3
livetmitt93: <3

H

03.04.2018 kl. 15:06
Fin historie 😊 ps. Du presset nok ikke ut livmora, hehe.
H: Haha, nei morkaka skulle det stå, haha ;-)

ingridminde.blogg.no

03.04.2018 kl. 21:42
Flott historie!

ingridminde.blogg.no

03.04.2018 kl. 21:42
og får en nydelig gutt <3
ingridminde.blogg.no: <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no