hits

16 r og tobarnsmor

Det og bli mamma til nummer to allerede som en 16 ring, det var en utfordring. Av de som kjenner meg, s hadde jeg mye problemer nr det gjaldt Joachim. Jeg slet i mange r med depresjoner og mtte f masse hjelp av mamma, fordi jeg selv ba om det for at Joachim ikke skulle merke at jeg slet s mye som jeg gjorde. Det finnes s utrolig mange onde mennesker, og det er s utrolig skremmende, og de klarte dessverre delegge meg totalt nr jeg gikk gravid og fikk Joachim. Som jeg skrev, jeg trengte mye hjelp av mamma. Mamma hadde ogs mange sm unger selv den tiden, og nr jeg ogs bodde hos mamma s ble det ogs til at Joachim kalte min mamma for mamma. Alle andre kalte henne jo for mamma, og jeg trengte jo hjelp s det endte ogs opp med at han kalte oss begge for mamma. Nok om det, kan skrive et litt bedre innlegg om det senere!

Nr jeg gikk gravid, s flyttet jeg like ved mamma sammen med min davrende kjreste. Vi skulle f et barn, og jeg ville ikke bo hos mamma denne gangen. N ville jeg klare og st p egne bein uten alt for mye hjelp. Joachim var ikke klar for det, s han ble igjen hos mamma den gangen (som sagt skal skrive et innlegg om det)

 

Jeg ble mamma til nummer to, og jeg fikk et lite tilbakefall, men klarte og reise meg opp og kjempet tilbake. Jeg fikk utrolig mye sttte og hjelp av min davrende samboer, og jeg klarte meg ganske bra. Jeg var ofte hos mamma selv om jeg hadde flyttet for meg selv, men jeg trengte ikke hjelp. Mamma s veldig fort at jeg hadde vokst mye i lpet av de rene. Hun merket ogs det at jeg klarte meg mye bedre etter at jeg fikk Marius. Jeg ble p mange mter sterkere av og f han av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men det var noe som skjedde med meg nr jeg fikk Marius. Selvflgelig s har det mye og si det vre 13 r og mamma, og det vre 16 r og mamma. Det er en veldig stor forskjell faktisk, det kan dere vel tenke dere selv. 

Jeg ble brtt veldig voksen, og jeg ble veldig mamma. Jeg var s redd for Marius, og prvde s godt jeg kunne og passe p han, og beskytte han mot alle de "slemme". Jeg merket selv at jeg taklet morsrollen mye bedre med Marius, og jeg trengte faktisk ikke hjelp, og jeg var mye glad. Jeg var ikke redd for noenting lenger, og jeg fikk endelig leve voksen livet som jeg nsket meg. Jeg elsket vre mamma, og jeg klarte meg bra, og jeg flte meg som er ordentlig mamma for frste gang! 

Men s lenge Joachim ikke var klar til flytte sammen med meg p frsten, s fikk jeg hre masse drit om det ogs. Jeg brydde meg ikke om Joachim, og tenkte bare p Marius. Nei, snn var det ikke. Jeg tenkte masse p Joachim og jeg beskte moren min hver eneste dag, og jeg hadde da kontakt med Joachim hver dag. Og han l over hos oss inni mellom. Men nr situasjonen ble snn den ble, s var det ikke bare tvinge med meg Joachim. Han var ikke klar for flytte fra mamma p frsten, og snn var det bare. Jeg brydde meg om han uansett, men som dere vet s er det jo noen som m ha noe og si uansett hva man gjr.

Det var ikke lett flytte fra Joachim, og jeg brydde meg om han selv om jeg ikke bodde i samme hus, og hadde ftt en til. Skal skrive et ordentlig innlegg om det!

n kommentar

Skriv en ny kommentar