hits

Sønnen min flyttet inn til meg igjen 2014

  • 22.04.2018 kl.21:08

Vi i huset er ikke helt friske, det er noe forkjølelse som går i huset her. Så derfor tenkte jeg at jeg kunne dele den historien om når Joachim flyttet tilbake igjen, og hvordan ting foregikk. Jeg delte jo HER at jeg flyttet ut uten barnet mitt, så da passer det vel med ett innlegg om når han kom tilbake!

 

Når jeg ble gravid igjen som 16 åring, så fant jeg ut at jeg ville flytte for meg selv sammen med barnefaren. Joachim ble dessverre ikke med å flyttet sammen med oss, for det beste for han akkurat da var rett og slett å fortsette å bo hos moren min. Joachim var veldig tilknyttet min mamma i og med at hun tok seg veldig mye av han når han var liten, og fremdeles hadde hovedomsorgen for han på grunn av den situasjonen jeg kom i, og fordi det var det barnevernet mente var best frem til jeg ble myndig. Jeg hadde jo mye problemer når jeg fikk Joachim. Jeg slet med depresjoner og angst, og klarte nesten ikke å ta ansvar for meg selv engang på grunn av det, så da tok jeg i mot hjelp av mamma for det beste for Joachim. Så det er grunnen til at han da heller ble boende hos mamma istedenfor å flytte med meg den gangen. Han lå hos meg, og jeg var ofte borte hos moren min, så jeg så han jo hver dag, og jeg flyttet ikke noe lenger enn ca 10 minutters gå tur.

Årene gikk og Joachim ville begynne å være litt mer hos meg. Vi var jo veldig åpne om sannheten hele veien til Joachim. Så han har alltid visst at det er jeg som har vært den biologiske moren. Vi har aldri løyet til Joachim å sagt noe annet enn sånn det har vært. Så han fant jo ut at han hadde litt lyst til å begynne å være litt hos meg. Så vi ble etter vært enige om at vi skulle ta det litt forsiktig, så han bodde hos meg annen hver uke i en liten periode, og etter vært så lurte han på om han kunne få lov til å bo hos meg fast, så lenge det var jeg som var moren hans. Så han flyttet til meg for fult i starten av august 2014, litt før han begynte i 1.klasse! 

 

Veldig fort så ble alt så utrolig naturlig, så det føltes ut som at vi hadde bodd sammen hele veien. Han fant fort plassen sin, og ble litt mer roligere på en måte. Vi begge to ble vel litt mer hele - vi begge har nok alltid manglet noe når vi ikke bodde sammen. Det har alltid vært litt sårt for oss begge to. Men det viktigste er at vi har det fint, og som sagt så føles det ut som om at han har bodd hos meg hele tiden. Joachim har også vært veldig forståelsesfull for situasjonen, og jeg tror det har hjulpet mye på at jeg å mamma har vært såpass ærlige med han hele veien. Og vi prater ikke så mye om at han ikke har bodd her hele veien, men det kan komme opp i ny og ned, men det er en sjelden gang. 

  • 22.04.2018 kl.21:08
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • Kjoler til 17.mai

    • 21.04.2018 kl.15:59

    Affiliate|Nelly

    Nå er det ikke lenge til det er 17.mai! Jeg har allerede begynt å tenke litt på hva jeg skal ha på meg til nasjonaldagen og synes det er like vanskelig hvert år. Jeg er så lei av de kjolene jeg har hjemme nå, så nå har jeg sett litt på Nelly og da fant jeg noen som falt litt i smak - men vet enda ikke hvilken jeg vil ha.

    Det er i hvert fall greit å være tidlig ute. Jeg pleier hele tiden å være i den siste liten og da blir alt bare stress, og det er ikke noe jeg orker denne gangen. Her er det 6 kjoler som jeg så litt på.
     

    Hvit kjole // Blå kjole

     



    Mørkeblå kjole // Svart kjole






    Beige kjole // Mørkgrønn kjole

    Ha du funnet noe å ha på deg enda?

     

  • 21.04.2018 kl.15:59
  • Mote, skjønnhet
  • 4 kommentarer
  • Før og etter bilder av at jeg klipte meg

    • 20.04.2018 kl.14:35

    Som jeg nevnte i ett innlegg her en dag, så har jeg klipt håret mitt fordi håret mitt var så utrolig slitt. Jeg har gjort så mye med håret mitt på kort tid, og jeg har ikke akkurat vært så veldig flink til å pleie håret mitt ordentlig. Så jeg fant ut at det beste var å klippe håret og begynne på noen tabletter så håret mitt skal vokse fint ut igjen. Det var heldigvis ikke så alt for mye som ble klipt. Jeg hadde hår ned til under puppene, og nå har jeg lengden rett over.

    Sånn så håret mitt før jeg klipte det


    Og sånn ble det når jeg klipte meg

     

    Nå må jeg bare si jeg er spent på hvordan lengde jeg har på håret mitt om en liten stund. Nå går jeg jo på noen tabletter som heter Hair volume som jeg skal teste ut litt nå. Jeg fikk høre av de på vita at det var mange som hadde pratet mye bra om den, så nå håper jeg jo at det er sant at den faktisk virker. Så nå tester jeg den, også fikk jeg noen andre type tabletter av moren min som jeg også skal teste etter vært, men først skal jeg gjennomføre den jeg bruker nå.

  • 20.04.2018 kl.14:35
  • Blogg
  • 1 kommentar
  • Jeg elsker det

    • 19.04.2018 kl.20:14

     

     



     


    Jeg elsker at våren virkelig har kommet. Det er ikke like kaldt ute lenger, ikke engang om kveldene og det er så herlig. Jeg er veldig glad for at vi har noen fine måneder fremover med forhåpentligvis fint vær. Marius er også frisk igjen heldigvis. Han fikk lov til å få en ekstra fridag hjemme i dag da så lenge han var så slapp i går. Litt greit å se an formen hans en dag ekstra før jeg sender han til barnehagen igjen. Han har i hvert fall hatt masse energi i dag, og har fått vært litt ute sammen med Joachim og Sindre. Så i morgen så blir det barnehagen igjen før vi tar helgen!

    Jeg håper det blir like bra ute nå i helga også, for da går det an å være litt ute. Jeg var egentlig sikker på at det ikke kom til å være så fint vær ute i dag, for det har vært veldig overskyet i dag, men plutselig så kom sola! 

     

  • 19.04.2018 kl.20:14
  • Blogg
  • 4 kommentarer
  • Flyttet fra barnet mitt i 2011

    • 19.04.2018 kl.11:11

    Det å bli en ung mor byr på mange utfordringer med masse ulemper, men samtidig så er det noe positivt også. Jeg har nemlig lært veldig mye av å bli ung mor. Jeg måtte plutselig starte voksen livet allerede som en 13 åring, og det i seg selv har vært en utfordring. Jeg trengte masse hjelp fra moren min, for det var ikke bare det å bli mamma som 13 åring som ble vanskelig, jeg fikk også mye motstand mot meg av alle menneskene rundt meg, og jeg ble pratet nedlatende av barnevernet. Så jeg fikk oppleve alt for mange utfordringer som var alt for vanskelig for meg. Det å ha blitt mamma som 13 åring har vært en vanskelig situasjon som jeg ikke unner noen. 

    Når jeg ble gravid, og tiden etter at jeg ble mamma så kom jeg langt nedi kjelleren å jeg så ikke noe lyst i livet i det hele tatt. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å få det fint igjen. Jeg følte meg så fortapt å opplevde stygge blikk uansett hvor jeg gikk, og jeg fikk høre ting av både den ene og den andre. Jeg slet så mye at jeg tilslutt stengte meg på rommet og ville ikke være men noen. 

    Etter vært så fant jeg ut at jeg måtte bare ta meg sammen å begynne på skolen, så jeg kjempet meg tilbake til å få det fint. Jeg prøvde alt for å få ett bedre liv og orket ikke å være redd lenger. Livet mitt hadde vært ett helvete, men etter vært så ville jeg ikke ha det sånn lenger, så da jeg kjempet for livet mitt så ble jeg bare sterkere, så jeg fikk det bedre etter vært.

     

    Jeg fikk leve ungdomstiden min, og ble selvfølgelig forelsket på den veien. Så jeg fikk meg en ny kjæreste som jeg var masse sammen med, jeg likte virkelig det livet jeg klarte å få. Men jeg ble jo gravid igjen og da hadde jeg blitt 16 år gammel. Da fant jeg ut at nå var det på tide å flytte ut og få ett ordentlig voksen liv. Så jeg flyttet ut sammen med han jeg var sammen med. Jeg flyttet ikke så veldig langt unna der mamma bodde, og Joachim ble dessverre ikke med å flytte ut. Han var bare 3 år gammel, og hadde blitt veldig tilknyttet min mamma så vi fant ut at det beste var at han fikk bo hos mamma litt til, men at han kunne være hos meg inni mellom, og jeg besøkte mamma hver eneste dag.

    Når folk fikk vite at jeg hadde flyttet fra den ene sønnen min fordi jeg ventet en sønn til, så begynte jo folk å snakke igjen. Halvparten av de som pratet kjente ikke til situasjonen i det hele tatt, så jeg kom litt i kjelleren igjen, men klarte å komme meg veldig fort opp igjen for jeg fant jo fort ut at de ante jo ikke hva de pratet om. 

    Livet mitt har så langt ifra vært noe enkelt, men jeg har blitt en mye sterkere person psykisk av det - noe som da er litt positiv i denne verden vi lever i. Men jeg synes det er så dumt at mennesker som ikke aner noe som helst skal ha så mange meninger om livet til andre. Det kan ødelegge en person mer enn man selv aner. Det er helt greit å ha en mening, men finn da litt mer ut av situasjonen før du mener det ene og det andre. 

  • 19.04.2018 kl.11:11
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Godt en av barna mine er frisk

    • 18.04.2018 kl.20:47

    Nå er jeg sliten nå. Jeg har to barn som er syke her hjemme. Marius har nesten bare ligget rett ut på sofaen i hele dag stakkar, og Niklas er tett i nesa som bare det. Så Niklas har vært små vanskelig å ha med å gjøre. Han gråter mye, og det har ikke vært så lett å få i han alt for mye mat. Han har heldigvis spist mat, men ikke like mye som han pleier. Også har han vært veldig urolig i hele natt, og han er små urolig nå også. Han la seg halv 7 i dag fordi han var trøtt, og da var han stille en stund, men nå er det smått med grining, og det har det vært helt siden halv 8. Han er veldig trøtt, men han klarer nesten ikke å puste med nesa stakkar.

    Jeg hater når barna mine skal være så syke. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre alt, men noen ganger er ikke det bra nok når dem er såpass syke. Marius begynte å bli litt bedre på kvelden i dag, men ser fremdeles at han ikke er helt i slaget, så det blir nok en hjemme dag på han i morgen også. Joachim derimot er i kjempe form, så det er godt at en av barna mine er friske i alle fall. Så han har fått vært ute å bast ifra seg i dag. Vi har hatt middags besøk i dag, så vi har da klart å ha det litt koselig selv om det er litt sykdommer som går i huset her ;-)

     

     

  • 18.04.2018 kl.20:47
  • Blogg
  • 1 kommentar
  • Jeg har fått en fotograf om jeg vil

    • 17.04.2018 kl.22:22

     

    Herregud å dårlig jeg har vært på bloggen i det siste igjen, jeg som egentlig begynte å bli litt flink med å oppdatere. Jeg synes jo at det er morsomt å blogge hvis jeg har noe å blogge om. Det å bare skrive om hverdagen min blir litt for kjedelig så lenge det ikke har vært så alt for mye som har skjedd i det siste. Jeg håper det kommer til å skje litt mer i livet mitt nå fremover mot sommeren, så da er det bare å vente å se.

    Jeg har heller ikke følt meg noe fin i kamera i det siste og det gjør også til at jeg ikke blogger så mye, fordi jeg vil ikke ha en blogg uten bilder. Og jeg vil prøve så godt jeg kan å ikke bare ha bilder av barna å nesten ingen av meg. Det er jo meg bloggen skal handle om, men barna er jo med i livet mitt så de blir jo også med, men kanskje ikke i hvert eneste innlegg. 

    Broren min har også veldig lyst til å begynne å ta litt bilder av meg, så da kan det jo hende at jeg kan klare å få en litt bedre blogg ;-) Han synes det er veldig morsomt å ta bilder med ett ordentlig kamera, og jeg vil selvfølgelig ha noen til å ta litt bilder, så da ble vi enige om at hvis jeg vil bli tatt bilder av så stiller han opp. Det er det man har familie for er det ikke? haha ;-) Så da håper jeg at jeg kan få til bloggen sånn jeg vil etter vært!

  • 17.04.2018 kl.22:22
  • Blogg
  • 1 kommentar
  • Jeg har begynt med piller

    • 16.04.2018 kl.11:29

     

    Nå har jeg begynt med noe av det verste jeg vet, nemlig tabletter (vitaminer/mineraler) og selvfølgelig kostholds tillegg så håret mitt skal bli fyldigere og lengre. Det er ikke det at jeg går på sånne tabletter som er problemet. Vitaminer og mineraler er noe jeg trenger i kroppen fordi jeg er utslitt å trenger litt ekstra i kroppen som de fleste treng, spesielt nå som det har vært vinter. Det er småtteri jeg har hatt alt for lite av i kroppen i mange år som jeg kan huske, og det er ikke alltid det hjelper å ta tabletter. Det som er det verste for meg med å gå på tabletter, er fordi jeg nesten ikke klarer å svelge store tabletter. Jeg klarer ikke å svelge uansett hva slags drikke jeg prøver å svelge ned med. Jeg har aldri hatt problemer med å ta tabletter før jeg ble gravid med Niklas, og det har ikke gitt seg. Jeg klarer det litt bedre nå enn når jeg gikk gravid, men jeg sliter ekstremt enda, haha!

     

    Jeg vil i hvert fall teste ut de tablettene her får å se om jeg får enda mer energi i kroppen, også vil jeg jo se om de andre tablettene er effektive så håret mitt blir lengre og fyldigere. Jeg måtte klippe litt av håret mitt her om dagen fordi håret mitt er så slitt. Og jeg har alltid slitet med å miste litt hår, jeg røyter ekstremt mye så er man i hus med meg eller i nærheten av meg i det hele tatt, så kan man regne med at man får ett hårstrå eller to på seg etter meg, haha. Barna mine derimot synes det er sykt irriterende, haha stakkar barn sier jeg ;-) Det har liksom ikke blitt noe bedre av at jeg har gått gravid engang til, så jeg håper jo at de tablettene også hjelper litt mot det. Det verste er også at jeg har fått så mye babyhår, det hadde jeg ikke før - eller jeg hadde det for mange år siden, men har ikke hatt det på en god stund, men litt etter fødselen så kom babyhårene frem igjen. Så nå er det bare å håpe på at de tablettene hjelper på. For jeg lengter etter masse energi, og jeg vil ha langt og fyldig hår, og håper selvfølgelig at jeg kan bli kvitt babyhårene mine ;-)

  • 16.04.2018 kl.11:29
  • Blogg
  • 5 kommentarer
  • En barnefri helg

    • 15.04.2018 kl.20:00

    Nå i helgen så har jeg hatt barnefri, på lørdag så hadde jeg faktisk barnefri fra alle tre ungene. Det var både litt godt og veldig uvandt. Jeg hadde jo ikke ordnet noen planer for helgen, så jeg holdte først på å flyge på veggen fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk i hvert fall slappet av litt på dagen, også endte det opp med at jeg ble med venninna mi ut på en kjøretur mens jeg drakk litt alkohol. Og jeg må bare si herregud så mange raringer det er som er ute på byen i Hamar på lørdager, haha. Lørdagskvelden endte i hvert fall veldig bra, selv om den var litt kjedelig på dagen når jeg først fikk barnevakt. Jeg må i hvert fall si det at jeg er veldig glad for at jeg har barn. Jeg synes ikke det er noe morsomt de gangene jeg har barnefri, med mindre jeg noen eksakte planer, i går så skjedde alt bare spontant. 

     

    I dag så reiste jeg bort hos moren min kort tid etter at jeg sto opp. Niklas begynt jo å gråte litt med engang han så meg igjen, men ga seg fort etter at han hadde fått litt kos. Det har vært veldig uvandt for oss begge to å være fra hverandre når det er rundt 4 måneder siden sist. Men vi begge har litt godt av det. Han er veldig mammadalt noe som gjør det litt slitsomt når jeg ikke kan gå ut av døra engang før han begynner å gråte. Bare han ikke ser meg så begynner han å gråte veldig ofte, så da er det greit med noen timer/dager fra hverandre bare det ikke skjer for ofte. 

    Vi ble også med mamma og grillet ute i dag. Det har vært så mange fine og varme dager nå i det siste, så det er rett og slett deilig å være ute. Nå så er det jo prat på at det skal bli enda varmere, og at vi kommer til å få en kjempe fin sommer - jeg håper det er sant!

    Joachim og Marius kom hjem litt senere på dagen, så nå er det bare å nyte den siste kvelden før hverdagen er tilbake i morgen!

  • 15.04.2018 kl.20:00
  • Blogg
  • 2 kommentarer
  • Trodde jeg sviktet som mor når jeg var 16 år

    • 12.04.2018 kl.21:18

    Nå har jeg hatt en liten pause ifra blogginga igjen. Det er liksom så lite som skjer i hverdagen min, så det har ikke vært så mye å skrive om. Og ikke har jeg hatt så mye annet og skrive om. Jeg har hatt mye temaer og ting jeg vil skrive litt om, men jeg har hatt litt problemer om hvordan jeg skal skrive innlegget. Så da har det blitt litt stille ifra meg. Men her kommer ett innlegg som jeg skrev på min tidligere blogg!

    Innlegget ble skrevet på min tidligere blogg i 2016!

    (Jeg var 16 år i 2011-12)

    Når jeg fant ut at jeg var gravid for andre gang allerede som 16 åring så var det veldig mye tanker som kom opp i hodet mitt. Jeg visste ikke om jeg kom til å klare og ta vare på en baby når jeg hadde så mye problemer når jeg fikk han første. Jeg hadde masse barnevern på meg, og jeg hadde mange stygge blikk og jeg følte meg som verdens verste jente på to bein. Så hvordan i all verden kom det til å gå når jeg skulle få enda en baby - kom jeg til å måtte ha like mye hjelp med han som med Joachim, eller kom jeg til å klare meg. Jeg visste rett og slett ingenting og jeg tenkte mange ganger "hvorfor tok jeg bare ikke abort?" men jeg ville jo eller ikke ta abort. Jeg ville klare meg på egenhånd denne gangen, så jeg hadde faktisk problemer med å spørre om hjelp hvis jeg var sliten nok. Jeg trodde jeg sviktet som mamma de få gangene jeg knakk sammen fordi jeg var sliten. 

    Jeg husker den første uka når jeg kom hjem i fra sykehuset. Jeg var totalt utslitt og jeg lå å grein som noe annet rart, og jeg visste ikke om jeg hadde gjort det riktige. Heldigvis så hjalp min kjære meg da, han skjønte det at jeg var sliten etter fødselen og at det var mye styr rundt meg denne gangen også. Allerede da følte jeg at jeg sviktet veldig mye som mamma, men jeg visste jo det at jeg kom til å klare meg - og jeg hadde rett! Det eneste jeg trengte da var å få sovet ut. Jeg var bare veldig sliten, og da fikk jeg automatisk mange dumme tanker, men de rundt meg fikk meg til å tenke på hvor heldig jeg var som hadde fått en så søt og god sønn, og det visste jeg jo selv også. Jeg var så stolt over den lille gutten min, og jeg klarte ikke tanken på et liv uten han. 

     Men det å bli mamma er tungt, og det tar mye energi. Jeg var egentlig veldig heldig med Marius fordi han sov hele natten igjennom allerede i fra andre natten hjemme ifra sykehuset. Jeg la han for kvelden ved 23 tiden, også våknet han igjen ved 6 tiden hver morgen - det eneste jeg trengte å gjøre da, var å ta han opp i fra sengen hans ved siden av meg, og legge han tett inntil meg å gi han flaske (ja jeg ga flaske å ikke pupp) og når han hadde drikket opp så roet han seg fort, og da kunne jeg bare legge han i sengen igjen å da sov vi begge igjen. 
    Jeg var jo alltid alene med han på dagtid da min kjære jobbet, og noen dager var det mer krevende å ha Marius en andre ganger, sånn er det når man får barn. Noen dager er verre en andre. Og de gangene jeg ble utrolig sliten, så måtte det alltid gå så langt at jeg ikke klarte noe annet en å grine før jeg spurte om hjelp. Jeg likte ikke å spørre andre om hjelp noen gang. Det verste jeg kunne gjøre var å høre om besteforeldrene ville passe han, jeg ville helst klare alt selv. Noen ganger så måtte faktisk min kjære bare ringe til svigerforeldrene mine å spørre om de kunne ta han en natt fordi jeg var for sliten, men ikke ville gi han ifra meg. Jeg visste jo det at han var i gode armer hos dem, og jeg visste også det at dem stilte opp for oss uansett, men det var noe med meg som gjorde at jeg helst ikke ville. Jeg ville klare alt selv, ikke få hjelp av noen. Jeg var en mamma og en mamma skal klare seg - det var det jeg tenkte, men sannheten er jo det at alle foreldre trenger pusterom inni mellom, og alle barn har godt av å være hos noen andre inni mellom å ikke bare være hjemme hos foreldrene sine. Jeg hadde i hvert fall vett nok til at jeg lot dem passe Marius, og etter vært så ble det jo til at dem spurte om dem kunne ha han en natt eller to, og da sa jeg selvfølgelig ja. Naturligvis så ville jo dem at jeg å min kjære skulle finne på noe de gangene vi hadde fri, men det ble bare til at jeg ville sitte hjemme å slappe av.

     

    Nå som Marius har blitt eldre, så blir jeg ikke like mye sliten. Det er krevende nå også, og han kan å mase så utrolig mye at jeg kjenner jeg blir små irritert - men jeg tenker som så, han er et barn og alle barn maser. Marius er litt ekstrem noen ganger, men han er også veldig rastløs av seg og må ha noe å finne på hvert minutt, og det er ikke alltid så lett for han å finne ut hva han vil - de gangene blir jeg veldig sliten. Men selv om jeg fikk han som 16 åring, så har jeg nesten aldri hatt barnevakt på han, og jeg er veldig stolt av det selv. Men nå som han er stor, så har han selv begynt å spørre om han kan ligge borte hos besteforeldrene sine. Noen ganger så må vi bare si nei, mens andre ganger så sier vi at han får spørre dem selv. Han er ganske bestemor og bestefar gutt, så han vil jo helst komme bort å hilse på dem hver dag, men det gjør vi ikke. Så de gangene vi drar bort hos dem, så begynner Marius å spørre dem hver gang om han kan få sove over, men vi har blitt enige om det at han kan sove der noen ganger når han vil når Joachim er borte, sånn at jeg får fri av dem begge!

    Jeg er i hvert fall veldig glad for det jeg har klart. Jeg har stått på selv om jeg helst ville grave med ned og bli nede. Jeg har to velskapte barn som jeg ikke angrer ett sekund på at jeg har fått. Det har vært noen tøffe år, men det er når det går nedover det går oppover. Det viktigste av alt er at jeg er lykkelig, og at barna mine er lykkelige. Og dem har ikke fått noen skader av å ha en ung mor!♥

  • 12.04.2018 kl.21:18
  • Mamma
  • 0 kommentarer
  • Merker at barna har blitt store, i hvert fall han ene

    • 08.04.2018 kl.19:09

     

    Nå er det søndag igjen, og det har vel egentlig ikke skjedd så fryktelig mye nå i helga. Det er som regel det samme som skjer hver helg. Joachim drar som regel ut eller bort hos venner, mens Marius spiller eller ser på filmer på nettbrettet eller så stikker han ut med noen venner. Det merkes at Joachim har blitt veldig stor i hvert fall, for han ser jeg ikke mye av lenger. Enten så drar han bort hos venner, eller så blir han innpå rommet sitt å styrer med det han liker. Det er helt utrolig hvor fort barna vokser opp, og hvor fort barna ikke blir like avhengig av voksne.  

    Spent på hvordan Joachim blir når han blir ungdom, han som er så mye med venner allerede. Jeg kommer vel ikke til å ha ro i sjela noen gang jeg, når helgene kommer. Huff, nesten så jeg gruer meg litt, haha. Men jeg skal ikke bli en så alt for ille mamma da. Skal ikke være den mammaen som maser på han fra da han går ut av døra til han kommer hjem igjen i hvert fall. 

     

  • 08.04.2018 kl.19:09
  • Blogg
  • 1 kommentar
  • Det var ingen koselig nyhet å få, men det var forventet

    • 06.04.2018 kl.15:11

    Den 13 september 2017 når Niklas bare var 6 uker gammel, så fikk jeg vite at Niklas hadde litt for umodne hofter. Jeg viste det vel egentlig litt. For når Niklas lå i magen min så fikk jeg beskjed om at han lå i seteleie, og når han ble født så kom han også med beina sine først, så det ble jo hastekeisersnitt på meg. Dem turte da ikke å rette på beina hans etter fødselen fordi dem regnet med at han kom til å ha en liten hofte feil. 

    Så den 13 september så fikk han på seg en hoftepute som han måtte bruke i 6 uker og da måtte vi på etterkontroll for å sjekke igjen. Jeg husker jeg ble litt små lei meg når jeg fikk høre at han hadde umodne hofter. Det så ikke noe behagelig ut å bruke den puta. Jeg fikk beskjed om at det mest sannsynlig var jeg som kom til å plages med puta og ikke han. Men er litt usikker der, for hver gang jeg tok av han puta så lyste han opp. 

    Han fikk jo ikke til å sparke med beina, og lå bare stiv som noe annet rart. Jeg er overlykkelig for at han fikk den puta på seg mens han var såpass liten, og at han ikke måtte ha hatt den på nå som han er aktiv. Men allikevel så var det ikke noe morsomt å bruke den puta. Jeg følte ikke at jeg fikk nok nærkontakt med han, fordi den puta ble litt i veien. Det var vanskelig å bære på han, og det var vanskelig å vite når bleia hans var full. Han fikk nesten aldri på seg de klærne han hadde heller, fordi det var jo ingen ting som passet til den puta, og dessuten så var den puta veldig varm så jeg fikk beskjed om å ikke bruke så mye klær på han. 

    Det var ikke så enkelt for han å lære seg å ligge mye på magen å sånt med den puta på heller, så alt ble så frustrerende! Jeg må si at jeg er utrolig imponert over de som må leve med putebarn i mange måneder. For det var ikke bare enkelt med den puta. Det var mye jobb med den puta på. Og det er jo ganske mye jobb med småbarn fra før av, så det er ikke noe rart jeg ble frustrert. Jeg husker jeg ble overlykkelig når jeg fikk høre at hoftene hans var kjempe fine igjen på etterkontrollen, og at han kunne få puta av seg. Han ble også mye roligere når han fikk av seg puta, det ble som at jeg fikk en helt ny baby. 

    Men jeg er glad nå i ettertid at han brukte den puta, for det ville ha vært mye verre om han hadde fått stor hoftefeil når han ble eldre. Dem sa jo det til meg at hvis jeg ikke hadde brukt puta på han, så kunne han ha fått det veldig vondt når han ble eldre.

     

     

     

  • 06.04.2018 kl.15:11
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Det er rart hvor mye syken kan gjøre med ett menneske

    • 05.04.2018 kl.13:27

     

     

    I det siste så lever jeg med lav selvtillit selv med sminke på. Jeg som har i lang periode følt meg veldig bra, og nå så føler jeg meg plutselig helt jævlig. Vi alle har vel noen oppturer og nedturer med vårt eget selvtillit, og jeg ser jo lik ut hele tiden, så det er så rart at man kan føle seg kjempe pen den ene dagen, og neste dag så føler man seg som verdens styggeste. Jeg forandrer jo ikke utseende, så det er så rart at man kan gå ifra å synes man er kjempe pen, til å plutselig synes at man er kjempe stygg. Det er vel bare sånn vi mennesker er!

    Jeg har faktisk slitt såpass mye med selvtilliten at det var en periode for mange år siden at hver gang jeg så meg i speilet så prøvde jeg å si til meg selv at jeg var veldig pen. Og tro det eller ei, men det fungerer faktisk. Det har noe med våres egen innstilling å gjøre. Sier vi for oss selv at vi er pene så blir vi pene etter vært, men hvis vi bare går rundt å har fokus på at vi synes vi er stygge, og bare går rundt og er misunnelige på alle de jentene på instagram så føler vi jo oss automatisk veldig stygge. Så kanskje det er det jeg må begynne med igjen - se meg selv i speilet å beundre meg selv ;-) Det hjelper også hvis man har mye fokus på en ting vi er fornøyde med på oss selv. Alt har seriøst noe med syken å gjøre, det er nesten litt skummelt.

  • 05.04.2018 kl.13:27
  • Blogg
  • 2 kommentarer
  • 16 år og tobarnsmor

    • 04.04.2018 kl.19:36

    Det og bli mamma til nummer to allerede som en 16 åring, det var en utfordring. Av de som kjenner meg, så hadde jeg mye problemer når det gjaldt Joachim. Jeg slet i mange år med depresjoner og måtte få masse hjelp av mamma, fordi jeg selv ba om det for at Joachim ikke skulle merke at jeg slet så mye som jeg gjorde. Det finnes så utrolig mange onde mennesker, og det er så utrolig skremmende, og de klarte dessverre å ødelegge meg totalt når jeg gikk gravid og fikk Joachim. Som jeg skrev, jeg trengte mye hjelp av mamma. Mamma hadde også mange små unger selv den tiden, og når jeg også bodde hos mamma så ble det også til at Joachim kalte min mamma for mamma. Alle andre kalte henne jo for mamma, og jeg trengte jo hjelp så det endte også opp med at han kalte oss begge for mamma. Nok om det, kan skrive et litt bedre innlegg om det senere!

    Når jeg gikk gravid, så flyttet jeg like ved mamma sammen med min daværende kjæreste. Vi skulle få et barn, og jeg ville ikke bo hos mamma denne gangen. Nå ville jeg klare og stå på egne bein uten alt for mye hjelp. Joachim var ikke klar for det, så han ble igjen hos mamma den gangen (som sagt skal skrive et innlegg om det)

     

    Jeg ble mamma til nummer to, og jeg fikk et lite tilbakefall, men klarte og reise meg opp og kjempet tilbake. Jeg fikk utrolig mye støtte og hjelp av min daværende samboer, og jeg klarte meg ganske bra. Jeg var ofte hos mamma selv om jeg hadde flyttet for meg selv, men jeg trengte ikke hjelp. Mamma så veldig fort at jeg hadde vokst mye i løpet av de årene. Hun merket også det at jeg klarte meg mye bedre etter at jeg fikk Marius. Jeg ble på mange måter sterkere av og få han av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men det var noe som skjedde med meg når jeg fikk Marius. Selvfølgelig så har det mye og si det å være 13 år og mamma, og det å være 16 år og mamma. Det er en veldig stor forskjell faktisk, det kan dere vel tenke dere selv. 

    Jeg ble brått veldig voksen, og jeg ble veldig mamma. Jeg var så redd for Marius, og prøvde så godt jeg kunne og passe på han, og beskytte han mot alle de "slemme". Jeg merket selv at jeg taklet morsrollen mye bedre med Marius, og jeg trengte faktisk ikke hjelp, og jeg var mye glad. Jeg var ikke redd for noenting lenger, og jeg fikk endelig leve voksen livet som jeg ønsket meg. Jeg elsket å være mamma, og jeg klarte meg bra, og jeg følte meg som er ordentlig mamma for første gang! 

    Men så lenge Joachim ikke var klar til å flytte sammen med meg på førsten, så fikk jeg høre masse drit om det også. Jeg brydde meg ikke om Joachim, og tenkte bare på Marius. Nei, sånn var det ikke. Jeg tenkte masse på Joachim og jeg besøkte moren min hver eneste dag, og jeg hadde da kontakt med Joachim hver dag. Og han lå over hos oss inni mellom. Men når situasjonen ble sånn den ble, så var det ikke bare å tvinge med meg Joachim. Han var ikke klar for å flytte fra mamma på førsten, og sånn var det bare. Jeg brydde meg om han uansett, men som dere vet så er det jo noen som må ha noe og si uansett hva man gjør.

    Det var ikke lett å flytte fra Joachim, og jeg brydde meg om han selv om jeg ikke bodde i samme hus, og hadde fått en til. Skal skrive et ordentlig innlegg om det!

  • 04.04.2018 kl.19:36
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Mitt nye hår

    • 04.04.2018 kl.15:16

     

     

    Da har jeg endelig fått gjort en forandring med håret mitt igjen. Jeg føler jeg har gjort litt for mye med håret mitt i det siste, og jeg blir aldri fornøyd. Plutselig vil jeg ha svart hår, også vil jeg plutselig ha brunt, også vil jeg plutselig bli enda litt mer lysere i håret. Jeg har aldri hatt ett ønske om om bli ordentlig blond, fordi det kler jeg ikke. Men jeg har hatt lyst til å ha litt lysere hår en lysebrunt, og jeg var på god vei til å gjøre det, men nå har jeg plutselig ombestemt meg når jeg fikk se hvordan håret mitt begynte å bli med litt lysere hår. 

    Så her om dagen så prøvde jeg å lese meg litt frem for å se hva slags hårfarger som egentlig passer øyne mine, og da tyder alt på at jeg skal ha brunt hår og kanskje med litt rødskjær i. Jeg ble så usikker når jeg sto i butikken i går, fordi jeg vil ikke ha rødt hår, så da gikk jeg for lys gylden brunfarge, og er egentlig kjempe fornøyd. Det blir litt mer liv i håret når det ikke blir en helt ren farge. Så nå er jeg faktisk fornøyd, så da er det bare å håpe på at jeg kan være fornøyd hele tiden. Jeg kan ikke drive å farge håret mitt så mye som jeg har gjort i det siste. Det er ikke noe rart at håret mitt er slitt og dødt. 

  • 04.04.2018 kl.15:16
  • Blogg
  • 1 kommentar
  • Niklas 8 måneder

    • 03.04.2018 kl.20:01

    Jeg synes de månedene her bare går fortere og fortere. Jeg vil ikke at babyen min skal vokse opp, jeg trives så godt nå mens han er liten. Tiden flyr virkelig avgårde. Om bare 4 måneder så er han en ett åring, og det er jeg virkelig ikke klar for, haha. Hvorfor må tiden gå så fort?!

    Uansett, i dag er han 8 måneder allerede. Og han begynner virkelig å bli en stor gutt. Han følger veldig mye med på alt som skjer, og er veldig aktiv. Han elsker oppmerksomhet men det gjør vel de fleste barn. Han sier fremdeles hei inni mellom, men ikke når jeg skal prøve å få han til å si det - det er typisk ;-)

    De rutine jeg har på han nå er at vi står opp ved 7 halv 8 tiden og da får han grøt og litt vann, også kjører vi Marius i barnehagen. Også får han en liten lur på dagen ved 10-11 tiden og da sover han i en time som regel, og da får han en flaske med melk og en smoothie og da er det å leke litt på gulvet, også blir han trøtt igjen så da legger jeg han ved 2 halv 3 tiden, og da står han opp igjen ved halv 4-4 tiden og da henter vi Marius i barnehagen også får Niklas litt melk igjen også får han middags mat sammen med oss. Også får han på pysj ved 6 tiden også får han grøt og litt melk også legger han seg for kvelden ved halv 7-7 tiden.


     

    ♥Niklas liker å få masse oppmerksomhet, og får han ikke nok av det så blir det bare skriking, haha!
    ♥Han har begynt å like å ha noe i hånden, for å så slippe den og ta den opp igjen. 
    ♥Niklas kan å klappe, og noen ganger så vinker han.
    ♥Han er en veldig mamma gutt, hvis jeg bare går ett sted så begynner han å gråte hvis han ikke ser meg.
    ♥Han følger mye med hvis jeg prater til han, hvis jeg sier noen enkle ord så merker man at han følger veldig mye med for å prøve å gjenta hva vi sier.
     

    Sanser og motorikk

    • Spebarnets lek blir stadig mer avansert ettersom koordinereingen bedres. Barnet øver fremdeles på pinsettgrepet, og det er gøy å prøve å plukke opp små gjenstander. Barnet kan nå flytte gjenstander fra den ene hånden til den andre, dunke leker mot hverandre og føre en skje opp i en kopp. 
      Dette er også noe av det han klarer å gjøre.
       
    • Skyver seg bakover i mageleie. 
      Dette er noe han gjør hele tiden nå!
       
    • Enkelte sitter alene uten støtte mot slutten av måneden.
  • 03.04.2018 kl.20:01
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Endelig

    • 02.04.2018 kl.21:03

     

    Nå nærmer hverdagen seg, og det skal bli veldig godt. Marius sa her om dagen at han ikke gledet seg til barnehagen, men det hørtes ut som at det skulle bli litt godt igjen allikevel når jeg la han i sengen i stad. Joachim har også litt blandet følelser for at det er skolen igjen i morgen, haha. Han er ikke den som hater skolen, men inni mellom så er det nok litt godt med ferie så han slipper lekser og andre skole ting. Men han sier også ofte at han synes det er litt gøy å være på skolen sammen med vennene sine enn å bare være hjemme. Og han er kjempe flink til å gjøre det han skal gjøre når han er på skolen, og når han kommer hjem. Jeg håper bare at det kommer til å fortsette slik, og at han ikke blir sånn som meg som hatet skolen mer enn alt i hele verden.

    Nå sitter jeg bare å vurderer hva jeg skal gjøre med håret mitt faktisk. Det er liksom noe med håret mitt som plager meg. Det virker så dødt, men problemet er at jeg vil ikke være for lys i håret - for det kler jeg ikke. Og jeg vil heller ikke være for mørk i håret. Men jeg må gjøre noe med håret mitt, men veldig usikker på hva - men en ting er sikkert, noe må gjøres! ;-)

  • 02.04.2018 kl.21:03
  • Blogg
  • 2 kommentarer
  • Skal bli godt å komme til normalen igjen

    • 01.04.2018 kl.20:32

     

    Så langt så har jeg hatt en god start på første april. Jeg har kommet meg ganske så lett ut av den dagen i dag også, i hvert fall så langt. Jeg har ikke blitt lurt av noen, og jeg har heller ikke lurt noen. Det er alltid så mye dumt og så mye av det samme som blir sagt hvert eneste år, så de fleste vet vel at det er tull, med mindre noen faktisk klarer å dra spøken såpass langt at det faktisk er til å tro på, men det fantasien har ikke jeg, så da har jeg heller ikke dratt en aprilsnarr.

    Vi har bare tatt livet med ro, og kost oss med litt godteri i dag, eller i hver fall Marius. Vi har vært litt borte på besøk i dag også. Det er litt kjedelig for Marius å bare være hjemme nå. Joachim er jo fremdeles hos pappaen sin, og noen er på ferier så da er det ikke så enkelt å ha noen å være med hele tiden. Litt utpå dagen i dag så fikk han spørsmål av noen gutter i nabolaget her om han ville være med ut en tur da, så litt har han jo fått lekt seg. Men tror det skal bli litt godt å komme til den normale hverdagen igjen.

  • 01.04.2018 kl.20:32
  • Blogg
  • 3 kommentarer
  • April i fjor

    • 01.04.2018 kl.10:39

    Nå har vi kommet i april allerede, og da tenkte jeg at det kunne være morsomt med ett lite innlegg om april i fjor. I fjor så var jeg jo gravid på denne tiden her, og det føles ut som en helt annet liv faktisk. Jeg hadde mange vonde og gode dager i april. Det var mye som skjedde på den tiden, som jeg egentlig bare vil glemme, men samtidig så var det noe kjempe fint som skjedde i april også. 

    Selv om vi ikke hadde en skikkelig vinter i fjor, så kom det faktisk en del snø i april - men det endte jo alltid opp med at hver gang det begynte å snø, så kom det masse regn dagen etter, så det ble aldri ordentlig hvitt ute, men det ble vanskelig kjøreforhold istedenfor, men langt ifra så ille som året før der igjen. Men heldigvis så hadde vi mange fine dager med masse sol, og jeg husker det var en dag det var så varmt ute at Marius lurte på om vi kunne dra på stranda å bade, haha. 

    Noen bilder tatt i april 2017!

     

     

    Gravid i uke 22♥

     

     

     

     

     

     

     

     

    Det var en liten titt av april i fjor i hvert fall. Jeg kunne ønske jeg kunne dele masse flere bilder, men som sagt min eksterne harddisk er fremdeles ødelagt og jeg har ennå ikke fått noen til å redde bildene mine. Håper det forresten går an å redde bildene mine!

  • 01.04.2018 kl.10:39
  • Blogg
  • 3 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no