hits

Niklas 10 mneder

  • 03.06.2018 kl.20:46

 

 

I dag er Niklas 10 mneder gammel, og allerede om to mneder s har han bursdag. Det er bare helt fjernt  tenke p, fordi jeg synes ikke det er s lenge siden han ble fdt. Tiden som sm barnsmor gr s alt for fort, og jeg kunne bare nske han kunne ha vrt en liten baby i lang tid. Jeg fler at baby tiden gikk s alt for fort, og enda jeg har nyttet hvert eneste sekund, s har det liksom ikke vrt nok. Jeg tror at mye av grunnen for at jeg fler s hardt p det at han blir stor er fordi jeg vet at jeg ikke skal ha flere barn, s da vil jeg bare ha babytiden enda lenger.

Han er i hvert fall en skikkelig blid gutt, og han kommer med ett par ord. Det han har sagt s langt er :

"hei" "mama" "asel"(aksel) ogs hender det seg at han sier "hade"

Han har ogs begynt med det at han skal skremme, s han gjr seg til veldig mye, kommer med skremme lyder, og hvis man da later som at man skvetter eller blir redd s ler han. Han er ogs fremdeles veldig mamma gutt. Han kan vre litt p armen til andre, men s fort han ser ansiktet mitt s strekker han armene sine bort til meg.

Han har fremdeles ikke lr seg krabbe, han str i krabbestilling hele tiden, og kan fort bare reise seg opp litt, men s er det rett ned p magen igjen ogs ler han seg bortover istedenfor, hehe♥

  • 03.06.2018 kl.20:46
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Niklas 9 mneder

    • 03.05.2018 kl.20:58

    ... tenk det, allerede 9 mneder gammel. Det gr s fort, og han utvikler seg s utrolig fort for hver dag som gr. Det er liksom noen sm forandringer som skjer hver eneste dag. Det er ikke ndvendigvis store ting, men det er s mye sm ting som blir mer tydeligere. Det er rett og slett spennende flge med p de sm nr det er s mye som skjer p kort tid! Det er det som ogs gjr det koselig med vre mamma.


    ♥ Niklas er veldig tydelig p hva han vil om dagen, og jeg hrer tydelig forskjell p om han vil ha oppmerksomhet, eller om han har det vondt, eller om han er sulten/trtt!

    ♥ Han blir veldig fort irritert hvis jeg prver gi han noe han ikke vil ha. Heller hvis jeg rett og slett ikke skjnner helt hva som er feilen, da blir han veldig irritert, hehe.

    ♥ Han kjenner igjen personer han har sett mye, og blir veldig skeptisk om han ser andre han ikke har sett s mye, heller aldri har sett fr.

    ♥ Hvis man sier hade s vinker han.

    ♥ Han hermer mye om dagen. Hvis vi klapper s klapper han, hvis vi hoster s hoster han, ja lettere sagt han hermer etter det meste ;-)

    ♥ Han har lrt seg ta "give me five", haha det er veldig stt♥

    ♥ Han prver ogs mer og mer si noen ord. S langt s har han sagt "hei" og i dag s sa han faktisk "ma-ma" noe jeg ble s overlykkelig for hre♥

    ♥ Han klarer sitte litt p rumpa uten sttte, men ikke s veldig lenge.

    ♥ Han drar seg bortover gulvet, men ikke fremover. Det gr som regel bare bakover, ogs gr han rundt i ring!

    ♥ Han er oppe i krabbestilling hele tiden, men han har ikke lrt seg komme fremover enn.

    ♥ Hvis jeg setter p musikk, s begynner han alltid danse ;-)

    Det er mye som skjer med han om dagen, og jeg elsker f med meg alt som skjer med han♥

     

  • 03.05.2018 kl.20:58
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Snnen min flyttet inn til meg igjen 2014

    • 22.04.2018 kl.21:08

    Vi i huset er ikke helt friske, det er noe forkjlelse som gr i huset her. S derfor tenkte jeg at jeg kunne dele den historien om nr Joachim flyttet tilbake igjen, og hvordan ting foregikk. Jeg delte jo HER at jeg flyttet ut uten barnet mitt, s da passer det vel med ett innlegg om nr han kom tilbake!

     

    Nr jeg ble gravid igjen som 16 ring, s fant jeg ut at jeg ville flytte for meg selv sammen med barnefaren. Joachim ble dessverre ikke med flyttet sammen med oss, for det beste for han akkurat da var rett og slett fortsette bo hos moren min. Joachim var veldig tilknyttet min mamma i og med at hun tok seg veldig mye av han nr han var liten, og fremdeles hadde hovedomsorgen for han p grunn av den situasjonen jeg kom i, og fordi det var det barnevernet mente var best frem til jeg ble myndig. Jeg hadde jo mye problemer nr jeg fikk Joachim. Jeg slet med depresjoner og angst, og klarte nesten ikke ta ansvar for meg selv engang p grunn av det, s da tok jeg i mot hjelp av mamma for det beste for Joachim. S det er grunnen til at han da heller ble boende hos mamma istedenfor flytte med meg den gangen. Han l hos meg, og jeg var ofte borte hos moren min, s jeg s han jo hver dag, og jeg flyttet ikke noe lenger enn ca 10 minutters g tur.

    rene gikk og Joachim ville begynne vre litt mer hos meg. Vi var jo veldig pne om sannheten hele veien til Joachim. S han har alltid visst at det er jeg som har vrt den biologiske moren. Vi har aldri lyet til Joachim sagt noe annet enn snn det har vrt. S han fant jo ut at han hadde litt lyst til begynne vre litt hos meg. S vi ble etter vrt enige om at vi skulle ta det litt forsiktig, s han bodde hos meg annen hver uke i en liten periode, og etter vrt s lurte han p om han kunne f lov til bo hos meg fast, s lenge det var jeg som var moren hans. S han flyttet til meg for fult i starten av august 2014, litt fr han begynte i 1.klasse! 

     

    Veldig fort s ble alt s utrolig naturlig, s det fltes ut som at vi hadde bodd sammen hele veien. Han fant fort plassen sin, og ble litt mer roligere p en mte. Vi begge to ble vel litt mer hele - vi begge har nok alltid manglet noe nr vi ikke bodde sammen. Det har alltid vrt litt srt for oss begge to. Men det viktigste er at vi har det fint, og som sagt s fles det ut som om at han har bodd hos meg hele tiden. Joachim har ogs vrt veldig forstelsesfull for situasjonen, og jeg tror det har hjulpet mye p at jeg mamma har vrt spass rlige med han hele veien. Og vi prater ikke s mye om at han ikke har bodd her hele veien, men det kan komme opp i ny og ned, men det er en sjelden gang. 

  • 22.04.2018 kl.21:08
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • Flyttet fra barnet mitt i 2011

    • 19.04.2018 kl.11:11

    Det bli en ung mor byr p mange utfordringer med masse ulemper, men samtidig s er det noe positivt ogs. Jeg har nemlig lrt veldig mye av bli ung mor. Jeg mtte plutselig starte voksen livet allerede som en 13 ring, og det i seg selv har vrt en utfordring. Jeg trengte masse hjelp fra moren min, for det var ikke bare det bli mamma som 13 ring som ble vanskelig, jeg fikk ogs mye motstand mot meg av alle menneskene rundt meg, og jeg ble pratet nedlatende av barnevernet. S jeg fikk oppleve alt for mange utfordringer som var alt for vanskelig for meg. Det ha blitt mamma som 13 ring har vrt en vanskelig situasjon som jeg ikke unner noen. 

    Nr jeg ble gravid, og tiden etter at jeg ble mamma s kom jeg langt nedi kjelleren jeg s ikke noe lyst i livet i det hele tatt. Jeg var sikker p at jeg aldri kom til f det fint igjen. Jeg flte meg s fortapt opplevde stygge blikk uansett hvor jeg gikk, og jeg fikk hre ting av bde den ene og den andre. Jeg slet s mye at jeg tilslutt stengte meg p rommet og ville ikke vre men noen. 

    Etter vrt s fant jeg ut at jeg mtte bare ta meg sammen begynne p skolen, s jeg kjempet meg tilbake til f det fint. Jeg prvde alt for f ett bedre liv og orket ikke vre redd lenger. Livet mitt hadde vrt ett helvete, men etter vrt s ville jeg ikke ha det snn lenger, s da jeg kjempet for livet mitt s ble jeg bare sterkere, s jeg fikk det bedre etter vrt.

     

    Jeg fikk leve ungdomstiden min, og ble selvflgelig forelsket p den veien. S jeg fikk meg en ny kjreste som jeg var masse sammen med, jeg likte virkelig det livet jeg klarte f. Men jeg ble jo gravid igjen og da hadde jeg blitt 16 r gammel. Da fant jeg ut at n var det p tide flytte ut og f ett ordentlig voksen liv. S jeg flyttet ut sammen med han jeg var sammen med. Jeg flyttet ikke s veldig langt unna der mamma bodde, og Joachim ble dessverre ikke med flytte ut. Han var bare 3 r gammel, og hadde blitt veldig tilknyttet min mamma s vi fant ut at det beste var at han fikk bo hos mamma litt til, men at han kunne vre hos meg inni mellom, og jeg beskte mamma hver eneste dag.

    Nr folk fikk vite at jeg hadde flyttet fra den ene snnen min fordi jeg ventet en snn til, s begynte jo folk snakke igjen. Halvparten av de som pratet kjente ikke til situasjonen i det hele tatt, s jeg kom litt i kjelleren igjen, men klarte komme meg veldig fort opp igjen for jeg fant jo fort ut at de ante jo ikke hva de pratet om. 

    Livet mitt har s langt ifra vrt noe enkelt, men jeg har blitt en mye sterkere person psykisk av det - noe som da er litt positiv i denne verden vi lever i. Men jeg synes det er s dumt at mennesker som ikke aner noe som helst skal ha s mange meninger om livet til andre. Det kan delegge en person mer enn man selv aner. Det er helt greit ha en mening, men finn da litt mer ut av situasjonen fr du mener det ene og det andre. 

  • 19.04.2018 kl.11:11
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Trodde jeg sviktet som mor nr jeg var 16 r

    • 12.04.2018 kl.21:18

    N har jeg hatt en liten pause ifra blogginga igjen. Det er liksom s lite som skjer i hverdagen min, s det har ikke vrt s mye skrive om. Og ikke har jeg hatt s mye annet og skrive om. Jeg har hatt mye temaer og ting jeg vil skrive litt om, men jeg har hatt litt problemer om hvordan jeg skal skrive innlegget. S da har det blitt litt stille ifra meg. Men her kommer ett innlegg som jeg skrev p min tidligere blogg!

    Innlegget ble skrevet p min tidligere blogg i 2016!

    (Jeg var 16 r i 2011-12)

    Nr jeg fant ut at jeg var gravid for andre gang allerede som 16 ring s var det veldig mye tanker som kom opp i hodet mitt. Jeg visste ikke om jeg kom til klare og ta vare p en baby nr jeg hadde s mye problemer nr jeg fikk han frste. Jeg hadde masse barnevern p meg, og jeg hadde mange stygge blikk og jeg flte meg som verdens verste jente p to bein. S hvordan i all verden kom det til g nr jeg skulle f enda en baby - kom jeg til mtte ha like mye hjelp med han som med Joachim, eller kom jeg til klare meg. Jeg visste rett og slett ingenting og jeg tenkte mange ganger "hvorfor tok jeg bare ikke abort?" men jeg ville jo eller ikke ta abort. Jeg ville klare meg p egenhnd denne gangen, s jeg hadde faktisk problemer med sprre om hjelp hvis jeg var sliten nok. Jeg trodde jeg sviktet som mamma de f gangene jeg knakk sammen fordi jeg var sliten. 

    Jeg husker den frste uka nr jeg kom hjem i fra sykehuset. Jeg var totalt utslitt og jeg l grein som noe annet rart, og jeg visste ikke om jeg hadde gjort det riktige. Heldigvis s hjalp min kjre meg da, han skjnte det at jeg var sliten etter fdselen og at det var mye styr rundt meg denne gangen ogs. Allerede da flte jeg at jeg sviktet veldig mye som mamma, men jeg visste jo det at jeg kom til klare meg - og jeg hadde rett! Det eneste jeg trengte da var f sovet ut. Jeg var bare veldig sliten, og da fikk jeg automatisk mange dumme tanker, men de rundt meg fikk meg til tenke p hvor heldig jeg var som hadde ftt en s st og god snn, og det visste jeg jo selv ogs. Jeg var s stolt over den lille gutten min, og jeg klarte ikke tanken p et liv uten han. 

     Men det bli mamma er tungt, og det tar mye energi. Jeg var egentlig veldig heldig med Marius fordi han sov hele natten igjennom allerede i fra andre natten hjemme ifra sykehuset. Jeg la han for kvelden ved 23 tiden, ogs vknet han igjen ved 6 tiden hver morgen - det eneste jeg trengte gjre da, var ta han opp i fra sengen hans ved siden av meg, og legge han tett inntil meg gi han flaske (ja jeg ga flaske ikke pupp) og nr han hadde drikket opp s roet han seg fort, og da kunne jeg bare legge han i sengen igjen da sov vi begge igjen. 
    Jeg var jo alltid alene med han p dagtid da min kjre jobbet, og noen dager var det mer krevende ha Marius en andre ganger, snn er det nr man fr barn. Noen dager er verre en andre. Og de gangene jeg ble utrolig sliten, s mtte det alltid g s langt at jeg ikke klarte noe annet en grine fr jeg spurte om hjelp. Jeg likte ikke sprre andre om hjelp noen gang. Det verste jeg kunne gjre var hre om besteforeldrene ville passe han, jeg ville helst klare alt selv. Noen ganger s mtte faktisk min kjre bare ringe til svigerforeldrene mine sprre om de kunne ta han en natt fordi jeg var for sliten, men ikke ville gi han ifra meg. Jeg visste jo det at han var i gode armer hos dem, og jeg visste ogs det at dem stilte opp for oss uansett, men det var noe med meg som gjorde at jeg helst ikke ville. Jeg ville klare alt selv, ikke f hjelp av noen. Jeg var en mamma og en mamma skal klare seg - det var det jeg tenkte, men sannheten er jo det at alle foreldre trenger pusterom inni mellom, og alle barn har godt av vre hos noen andre inni mellom ikke bare vre hjemme hos foreldrene sine. Jeg hadde i hvert fall vett nok til at jeg lot dem passe Marius, og etter vrt s ble det jo til at dem spurte om dem kunne ha han en natt eller to, og da sa jeg selvflgelig ja. Naturligvis s ville jo dem at jeg min kjre skulle finne p noe de gangene vi hadde fri, men det ble bare til at jeg ville sitte hjemme slappe av.

     

    N som Marius har blitt eldre, s blir jeg ikke like mye sliten. Det er krevende n ogs, og han kan mase s utrolig mye at jeg kjenner jeg blir sm irritert - men jeg tenker som s, han er et barn og alle barn maser. Marius er litt ekstrem noen ganger, men han er ogs veldig rastls av seg og m ha noe finne p hvert minutt, og det er ikke alltid s lett for han finne ut hva han vil - de gangene blir jeg veldig sliten. Men selv om jeg fikk han som 16 ring, s har jeg nesten aldri hatt barnevakt p han, og jeg er veldig stolt av det selv. Men n som han er stor, s har han selv begynt sprre om han kan ligge borte hos besteforeldrene sine. Noen ganger s m vi bare si nei, mens andre ganger s sier vi at han fr sprre dem selv. Han er ganske bestemor og bestefar gutt, s han vil jo helst komme bort hilse p dem hver dag, men det gjr vi ikke. S de gangene vi drar bort hos dem, s begynner Marius sprre dem hver gang om han kan f sove over, men vi har blitt enige om det at han kan sove der noen ganger nr han vil nr Joachim er borte, snn at jeg fr fri av dem begge!

    Jeg er i hvert fall veldig glad for det jeg har klart. Jeg har sttt p selv om jeg helst ville grave med ned og bli nede. Jeg har to velskapte barn som jeg ikke angrer ett sekund p at jeg har ftt. Det har vrt noen tffe r, men det er nr det gr nedover det gr oppover. Det viktigste av alt er at jeg er lykkelig, og at barna mine er lykkelige. Og dem har ikke ftt noen skader av ha en ung mor!♥

  • 12.04.2018 kl.21:18
  • Mamma
  • 0 kommentarer
  • Det var ingen koselig nyhet f, men det var forventet

    • 06.04.2018 kl.15:11

    Den 13 september 2017 nr Niklas bare var 6 uker gammel, s fikk jeg vite at Niklas hadde litt for umodne hofter. Jeg viste det vel egentlig litt. For nr Niklas l i magen min s fikk jeg beskjed om at han l i seteleie, og nr han ble fdt s kom han ogs med beina sine frst, s det ble jo hastekeisersnitt p meg. Dem turte da ikke rette p beina hans etter fdselen fordi dem regnet med at han kom til ha en liten hofte feil. 

    S den 13 september s fikk han p seg en hoftepute som han mtte bruke i 6 uker og da mtte vi p etterkontroll for sjekke igjen. Jeg husker jeg ble litt sm lei meg nr jeg fikk hre at han hadde umodne hofter. Det s ikke noe behagelig ut bruke den puta. Jeg fikk beskjed om at det mest sannsynlig var jeg som kom til plages med puta og ikke han. Men er litt usikker der, for hver gang jeg tok av han puta s lyste han opp. 

    Han fikk jo ikke til sparke med beina, og l bare stiv som noe annet rart. Jeg er overlykkelig for at han fikk den puta p seg mens han var spass liten, og at han ikke mtte ha hatt den p n som han er aktiv. Men allikevel s var det ikke noe morsomt bruke den puta. Jeg flte ikke at jeg fikk nok nrkontakt med han, fordi den puta ble litt i veien. Det var vanskelig bre p han, og det var vanskelig vite nr bleia hans var full. Han fikk nesten aldri p seg de klrne han hadde heller, fordi det var jo ingen ting som passet til den puta, og dessuten s var den puta veldig varm s jeg fikk beskjed om ikke bruke s mye klr p han. 

    Det var ikke s enkelt for han lre seg ligge mye p magen snt med den puta p heller, s alt ble s frustrerende! Jeg m si at jeg er utrolig imponert over de som m leve med putebarn i mange mneder. For det var ikke bare enkelt med den puta. Det var mye jobb med den puta p. Og det er jo ganske mye jobb med smbarn fra fr av, s det er ikke noe rart jeg ble frustrert. Jeg husker jeg ble overlykkelig nr jeg fikk hre at hoftene hans var kjempe fine igjen p etterkontrollen, og at han kunne f puta av seg. Han ble ogs mye roligere nr han fikk av seg puta, det ble som at jeg fikk en helt ny baby. 

    Men jeg er glad n i ettertid at han brukte den puta, for det ville ha vrt mye verre om han hadde ftt stor hoftefeil nr han ble eldre. Dem sa jo det til meg at hvis jeg ikke hadde brukt puta p han, s kunne han ha ftt det veldig vondt nr han ble eldre.

     

     

     

  • 06.04.2018 kl.15:11
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • 16 r og tobarnsmor

    • 04.04.2018 kl.19:36

    Det og bli mamma til nummer to allerede som en 16 ring, det var en utfordring. Av de som kjenner meg, s hadde jeg mye problemer nr det gjaldt Joachim. Jeg slet i mange r med depresjoner og mtte f masse hjelp av mamma, fordi jeg selv ba om det for at Joachim ikke skulle merke at jeg slet s mye som jeg gjorde. Det finnes s utrolig mange onde mennesker, og det er s utrolig skremmende, og de klarte dessverre delegge meg totalt nr jeg gikk gravid og fikk Joachim. Som jeg skrev, jeg trengte mye hjelp av mamma. Mamma hadde ogs mange sm unger selv den tiden, og nr jeg ogs bodde hos mamma s ble det ogs til at Joachim kalte min mamma for mamma. Alle andre kalte henne jo for mamma, og jeg trengte jo hjelp s det endte ogs opp med at han kalte oss begge for mamma. Nok om det, kan skrive et litt bedre innlegg om det senere!

    Nr jeg gikk gravid, s flyttet jeg like ved mamma sammen med min davrende kjreste. Vi skulle f et barn, og jeg ville ikke bo hos mamma denne gangen. N ville jeg klare og st p egne bein uten alt for mye hjelp. Joachim var ikke klar for det, s han ble igjen hos mamma den gangen (som sagt skal skrive et innlegg om det)

     

    Jeg ble mamma til nummer to, og jeg fikk et lite tilbakefall, men klarte og reise meg opp og kjempet tilbake. Jeg fikk utrolig mye sttte og hjelp av min davrende samboer, og jeg klarte meg ganske bra. Jeg var ofte hos mamma selv om jeg hadde flyttet for meg selv, men jeg trengte ikke hjelp. Mamma s veldig fort at jeg hadde vokst mye i lpet av de rene. Hun merket ogs det at jeg klarte meg mye bedre etter at jeg fikk Marius. Jeg ble p mange mter sterkere av og f han av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men det var noe som skjedde med meg nr jeg fikk Marius. Selvflgelig s har det mye og si det vre 13 r og mamma, og det vre 16 r og mamma. Det er en veldig stor forskjell faktisk, det kan dere vel tenke dere selv. 

    Jeg ble brtt veldig voksen, og jeg ble veldig mamma. Jeg var s redd for Marius, og prvde s godt jeg kunne og passe p han, og beskytte han mot alle de "slemme". Jeg merket selv at jeg taklet morsrollen mye bedre med Marius, og jeg trengte faktisk ikke hjelp, og jeg var mye glad. Jeg var ikke redd for noenting lenger, og jeg fikk endelig leve voksen livet som jeg nsket meg. Jeg elsket vre mamma, og jeg klarte meg bra, og jeg flte meg som er ordentlig mamma for frste gang! 

    Men s lenge Joachim ikke var klar til flytte sammen med meg p frsten, s fikk jeg hre masse drit om det ogs. Jeg brydde meg ikke om Joachim, og tenkte bare p Marius. Nei, snn var det ikke. Jeg tenkte masse p Joachim og jeg beskte moren min hver eneste dag, og jeg hadde da kontakt med Joachim hver dag. Og han l over hos oss inni mellom. Men nr situasjonen ble snn den ble, s var det ikke bare tvinge med meg Joachim. Han var ikke klar for flytte fra mamma p frsten, og snn var det bare. Jeg brydde meg om han uansett, men som dere vet s er det jo noen som m ha noe og si uansett hva man gjr.

    Det var ikke lett flytte fra Joachim, og jeg brydde meg om han selv om jeg ikke bodde i samme hus, og hadde ftt en til. Skal skrive et ordentlig innlegg om det!

  • 04.04.2018 kl.19:36
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Niklas 8 mneder

    • 03.04.2018 kl.20:01

    Jeg synes de mnedene her bare gr fortere og fortere. Jeg vil ikke at babyen min skal vokse opp, jeg trives s godt n mens han er liten. Tiden flyr virkelig avgrde. Om bare 4 mneder s er han en ett ring, og det er jeg virkelig ikke klar for, haha. Hvorfor m tiden g s fort?!

    Uansett, i dag er han 8 mneder allerede. Og han begynner virkelig bli en stor gutt. Han flger veldig mye med p alt som skjer, og er veldig aktiv. Han elsker oppmerksomhet men det gjr vel de fleste barn. Han sier fremdeles hei inni mellom, men ikke nr jeg skal prve f han til si det - det er typisk ;-)

    De rutine jeg har p han n er at vi str opp ved 7 halv 8 tiden og da fr han grt og litt vann, ogs kjrer vi Marius i barnehagen. Ogs fr han en liten lur p dagen ved 10-11 tiden og da sover han i en time som regel, og da fr han en flaske med melk og en smoothie og da er det leke litt p gulvet, ogs blir han trtt igjen s da legger jeg han ved 2 halv 3 tiden, og da str han opp igjen ved halv 4-4 tiden og da henter vi Marius i barnehagen ogs fr Niklas litt melk igjen ogs fr han middags mat sammen med oss. Ogs fr han p pysj ved 6 tiden ogs fr han grt og litt melk ogs legger han seg for kvelden ved halv 7-7 tiden.


     

    ♥Niklas liker f masse oppmerksomhet, og fr han ikke nok av det s blir det bare skriking, haha!
    ♥Han har begynt like ha noe i hnden, for s slippe den og ta den opp igjen. 
    ♥Niklas kan klappe, og noen ganger s vinker han.
    ♥Han er en veldig mamma gutt, hvis jeg bare gr ett sted s begynner han grte hvis han ikke ser meg.
    ♥Han flger mye med hvis jeg prater til han, hvis jeg sier noen enkle ord s merker man at han flger veldig mye med for prve gjenta hva vi sier.
     

    Sanser og motorikk

    • Spebarnets lek blir stadig mer avansert ettersom koordinereingen bedres. Barnet ver fremdeles p pinsettgrepet, og det er gy prve plukke opp sm gjenstander. Barnet kan n flytte gjenstander fra den ene hnden til den andre, dunke leker mot hverandre og fre en skje opp i en kopp. 
      Dette er ogs noe av det han klarer gjre.
       
    • Skyver seg bakover i mageleie. 
      Dette er noe han gjr hele tiden n!
       
    • Enkelte sitter alene uten sttte mot slutten av mneden.
  • 03.04.2018 kl.20:01
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Fdselen min som 16 ring

    • 21.03.2018 kl.11:06

    Innlegget ble skrevet p min tidligere blogg! Jeg har tre barn, men denne fdselen er den beste fdselen jeg har opplevd.

    FDSELEN SKJEDDE I FEBRUAR 2012

    Jeg hadde termin med Marius den 27 februar 2012. Jeg gikk lenge og ventet p at fdselen skulle starte. Jeg ble s utrolig utlmodig nr jeg gikk gravid med han. Jeg begynte med kjerringrder og alt mulig for f igang fdselen min. Jeg hadde heldigvis ingen plager med graviditeten, og kom igjennom den ganske enkelt. Men jeg hadde s lyst til f han ut, og klarte ikke vente. Terminen kom nrmere og nrmere og jeg ble bare mer og mer utlmodig. Jeg husker jeg mtte passe p sstrene mine en liten tur fordi mamma mtte p butikken. Jeg gikk opp og ned trappen borte hos mamma heletiden med et lite hp om at det skulle f fart p sakene, ogs klarte hun ene ssteren min tisse p seg, s jeg stelte meg p alle fire trket opp som bare det med et hp om at det kunne hjelpe p litt ogs. Jeg ble hentet av min kjre etter en liten stund og han var nok litt utlmodig han ogs, fordi nr han hentet meg s reiste vi ikke hjem. Han fant alle humper som fantes i nr omrdet her for f litt ekstra fart p sakene, men saken var at det gjorde utrolig vondt, s jeg mtte f han til slutte. Vi reiste da hjem, og da begynte han faktisk hoppe over meg i senga da, haha (jeg ser det for meg enda)!

    Natten kom og vi gikk la oss, jeg sovnet veldig fort den kvelden og var veldig sliten. Jeg vknet som vanlig veldig tidlig om morgen (rundt 5-6 tiden) av at jeg mtte s utrolig p do tisse, det var jo veldig normalt i lpet av graviditeten - men den morgen var ikke som alle andre. Jeg gikk nemlig skulle legge meg igjen etter do besket og da kjente jeg noen forferdelige smerter i magen og ryggen. Jeg sto opp igjen og gikk litt rundt og det ga seg aldri, s jeg tok en telefon til mamma for si ifra. Hun sa at hun syntes at det hrtes ut som om at jeg hadde rier, s hun sa at jeg mtte ta tiden p riene og ringe sykehuset, s jeg gjorde det. Riene varte litt lenge og det var ikke mange mellomrom mellom hver rie, s jeg ringte til sykehuset sa ifra. Jeg fikk da beskjed om ordne meg og komme inn mot fden. Jeg gikk da og vekte min kjre, og han reagerte ikke med det frste. Jeg ropte og sa at fdselen er p vei, vi m dra. Og da vknet han fort og var ganske s rask. Jeg pakket med meg det siste jeg skulle ha, ogs reiste vi inn mot lillehammer. 

    Jeg satt med veldig mye rier hele veien, og min kjre ble reddere og reddere for at jeg skulle fde i bilen. Jeg tok det veldig rolig og sa at han kunne ta det med ro, fordi han kom ikke til komme ut enda. Den veien inn mot lillehammer virket mye lengere en vanlig med alle de vonde riene, s jeg flte vi aldri kom til komme frem. Heldigvis s kom vi frem til slutt og da ble jeg underskt. Jeg hadde faktisk ikke s mye pning enda, og jeg fikk beskjed om at det kunne ta sin tid. Jeg fikk fremdeles ikke lov til reise hjem igjen s jeg fikk det rommet jeg skulle ha. Mamma kom da jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk komme hjem igjen, fordi jeg ville ha med henne p fdselen. Vi satt der i evigheter og jeg hadde s utrolig vondt, s jeg mtte f mamma til komme med en kald klut til hodet mitt fordi jeg var s varm og urolig i kroppen. Jeg fikk bare vondere og vondere og etter vrt mtte jeg bare prve g litt, mamma gikk bak meg og masserte ryggen min og det hjalp veldig mye p, men jeg klarte ikke g noe mer s jeg mtte bare g legge meg ned igjen. Jeg var jo s utrolig trtt ogs, men jeg fikk ikke til sove. Dem p sykehuset ville sjekke meg igjen, og pninga mi var da bare p 3 cm s det gikk utrolig lang tid mellom hver pning. Jeg ble bare mer og mer lei!

    Jeg kjente jeg mtte p do, og plutselig s kjente jeg at jeg bare mtte presse og presse. Jeg fikk beskjed om legge meg i sengen igjen og da sjekket dem meg engang til. Dem hadde jo egentlig nesten akkurat sjekket meg, men s lenge jeg mtte presse s mye s ville dem sjekke enda en gang. Da hadde jeg plutselig 9 cm med pning, og dem fikk sjokk alle sammen. Jeg fikk da beskjed om ikke presse riktig enda, men det var ikke s lett. Jeg fikk heldigvis lystgass, og den hjalp p veldig mye. Kort tid etter s fikk jeg beskjed om at jeg kunne presse, og jeg presset som bare det. Mamma satt ved siden av sa "Tina, press mer, jeg ser hodet hans" mens jeg l der og sa mange stygge ord fordi jeg syntes det presset s utrolig mye der nede og jeg fikk han ikke ut. Men s pustet jeg skikkelig og presset som aldri fr og der var han ute - den steste lille gutten.

    Jeg ble s stolt og s utrolig glad nr jeg fikk han ut, og jeg var helt i en annen verden og klarte ikke se p noen andre en han. Jeg var litt stolt over meg selv ogs, fordi med engang jeg hadde presset ut han, og morkaka s gikk jeg rett opp p beina og la meg i en annen seng. Og snn var det ikke akkurat nr jeg fikk Joachim. S det var en drm og bare presse ut barnet og reise meg opp g. Jeg slapp ogs sy, og det var jeg s lykkelig over. Jeg revnet ikke opp, og dem trengte ikke klippe meg opp. 

     

     

     Marius kom til verden 28 Februar 2012, en dag p overtid bare. Han veide 3690 gram og var 51 cm lang!

  • 21.03.2018 kl.11:06
  • Mamma
  • 7 kommentarer
  • Niklas begynner i barnehagen litt for tidlig

    • 15.03.2018 kl.17:04

    N har jeg ftt svar p sknaden min om barnehageplass p Niklas. Han fikk selvflgelig plass, og han kom p den barnehagen som jeg nsket meg. S Niklas har barnehageplass fra den 6 august 2018. Jeg kjenner jeg gruer meg s flt til han skal begynne i barnehagen, men samtidig s har vi nok begge to godt av det. Han fr andre barn leke med, og jeg fr kommet meg ut i jobb etter vrt. 

    Husker jeg gruet meg flt til Marius skulle begynne i barnehagen frste gangen ogs, men han var i alle fall litt over ret. Mens Niklas har akkurat fylt ett r nr han begynner i barnehagen. Jeg synes egentlig at det er alt for tidlig sende barna i barnehagen nr de akkurat har fylt ett r, men jeg har ikke noe annet valg nr permisjonen min gr ut i september. S da er det best f han i barnehagen en mned fr jeg skal ut i jobb snn at jeg fr tatt de frste dagene i barnehagen litt forsiktig. Han kommer nok ikke til g fulle dager de frste dagene/ukene. Men da vet jeg i hvert fall at han har ftt plass, s da kan jeg bare begynne finne ut av hva jeg skal jobbe som, eller hva jeg skal finne p. 

     

    Jeg har forresten ftt igjen bilen min. Jeg fikk igjen den tirsdags kvelden. Herregud s godt det var f bil igjen. Jeg har aldri syntes det har vrt s godt bare starte bilen kjre noen gang fr. Jeg flte meg skikkelig lykkelig, haha. 

  • 15.03.2018 kl.17:04
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Niklas p 7 mneder sier sitt frste ord

    • 13.03.2018 kl.19:09

    I dag s har jeg Niklas bare vrt hjemme som vanlig. Jeg sitter fremdeles uten bil, men heldigvis s har faren min ftt tak i den delen som muligens har gjort s bilen min ikke har gtt. S han skal prve fikse bilen i kveld, s da er det bare vente se nr jeg fr igjen bilen min. Det skal bli s utrolig godt f tilbake bil, s jeg hper det bare er den lille tingen som er problemet og at det ikke er noe mer, for da m jeg nok kanskje kjpe meg nye bil. Jeg har i hvert fall klart f Marius i barnehagen denne uka her, det har han virkelig hatt godt av! Heldigvis s bor jeg ganske nrme skolen til Joachim, s for han s har det jo ikke vrt noe problem, fordi han gr til skolen hver dag. 

     

    I stad s satt jeg med Niklas i sofaen. Han l der og sm pratet med seg selv og virkelig koste seg med smokken sin. Helt ut av det bl s sa han plutselig HEI. Mest sannsynlig s er det vel bare enn engangs tilfelle, men man hrte det uansett veldig godt tydelig at han sier hei. Det var uansett veldig morsomt hre han si sitt frste ord. Jeg hper det er noe han kommer til fortsette med. Jeg har ogs prvd s godt det lar seg gjre med f han til si mamma ogs, men har ikke lykkes helt med den enda, hehe. Men han er jo ganske liten enda, s det er ikke noe stress ;-) 

    Du kan se videoen HER der han sier hei!

     

  • 13.03.2018 kl.19:09
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • Reaksjonene p guttene nr jeg skulle ha Niklas

    • 05.03.2018 kl.20:33

    Tenkte jeg kunne dele med dere om hvordan Joachim og Marius tok nyheten om at de skal bli store brdre i august 2017.

    Joachim var jo storebror fra fr av, s for han s ble det jo ikke s nytt, men Marius ble storebror for frste gang, s han ble ikke den minste lenger. Jeg m si jeg var veldig spent p hvordan det kom til bli nr den lille skulle bli fdt. Kom Marius til bli skikkelig sjalu eller kom han bare til synes det er veldig stas. 

    Det har faktisk godt veldig bra. Han var litt sm sjalu p frsten, men han er ikke s ille n lenger, og har vel egentlig ikke vre ille sjalu heller. Men merket det litt p han p frsten, at det var litt uvant mtte dele p mammaen sin enda mer enn fr.

    Men her kommer samtalen vres i 2017!




     

    Joachim`s reaksjon: 

    Jeg - Du Joachim, jeg m si deg en liten hemmelighet.

    Joachim - Ehh, ja hva da?

    Jeg - Jeg har holdt noe hemmelig en liten stund fordi jeg har vrt redd for at det skulle skje noe, s jeg har ikke sagt noe til deg fr n. Jeg har nemlig en baby i magen min, s du skal bli storebror igjen.

    Joachim - H, er du gravid? Hvordan fant du egentlig ut at du er gravid?

    Jeg - Jeg tok en test som de som tror de er gravide pleier ta, for se om det er en baby i magen, og den viste det at jeg har baby i magen. Er det dumt at jeg har baby i magen?

    Joachim - Nei nei, jeg synes det er skikkelig bra at du skal f en baby jeg. Da blir jeg plutselig storebror til to istedenfor en da :D

    Jeg - Ja det blir du. Tror du det blir noe stas da?

    Joachim - Ja, jeg gleder meg. Nr kommer babyen da?

    Jeg - Den kommer ikke fr i august, s det er en liten stund til enda.

    Joachim - Det skal bli veldig gy. Vet du egentlig om det er en gutt eller jente i magen din da?

    Jeg - Nei jeg vet ikke det enda, men det finner jeg ut etter vrt.

    Joachim - Hva hper du egentlig at du fr n da, mamma? Jeg er sikker p at du egentlig hper p ei jente, s lenge du allerede har meg og Marius

    Jeg - Ja jeg hper jo selvflgelig at det kan bli ei jente, men det gjr jo ingenting om det kommer en gutt til eller. 

    Joachim - Nei, jeg bryr meg ikke noe om hva det er. Jeg synes det bare blir morsomt bli storebror igjen jeg! :D

     

    Marius`s reaksjon:

    Jeg - ser du p magen til mamma, ser du at den er litt strre en vanlig?

    Marius - Ja, skal du ha baby mamma?

    Jeg - Ja, det skal jeg (Marius avbryter meg med engang sier..,)

    Marius - F kjenne p magen din!

    Jeg - Ja, bare ta p den du.

    Marius - Det blir jente!

    Jeg - Hvordan vet du det? det kan vre en gutt som er inni der ogs

    Marius - Neei, jeg kjente p magen din at det er en jente, s da er det en jente!

    Marius var veldig bestemt p at det var ei jente som skjulte seg i magen min. Jeg var veldig spent p hva som skjulte deg i magen, og jeg var veldig nysgjerrig p om Marius hadde rett eller ikke, haha. De begge to gledet seg i hvert fall til bli storebrdre, og dem begge to tok nyheten veldig fint♥♥

  • 05.03.2018 kl.20:33
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • Mamma som 13, 16 og 22 r gammel

    • 01.03.2018 kl.19:36

    Jeg ble mamma som 13, 16 og 22 ring. Har merket forskjell p det bli mamma i de forskjellige rene.

     

    Mamma som 13 ring

    Det bli mamma som 13 ring har vrt alt annet en enkelt. Jeg slet s utrolig mye nr jeg ble mamma s ung. Det er ikke bra i det hele tatt bli mamma i en s ung alder, og det har jeg virkelig ftt kjent p. For det frste s var jeg jo bare barnet selv dessverre, s det ta vare p noen flere enn bare meg selv p den tiden var rett og slett vanskelig. S det endte med at jeg fikk veldig mye hjelp av mamma. Det var en lang periode Joachim kalte bde meg og moren min for mamma, men da fant barnevernet ut at mamma fikk ta seg av det ansvaret med vre den han skulle kalle for mamma. S det ble til at hun ble kalt for mamma, mens jeg ble kalt for Tina. Ogs forklarte vi han hele situasjonen etter vrt, og helt siden 2014 s har han kun kalt meg for mamma, ogs kaller han moren min for Trine. Men han har hele livet blitt forklart at det er jeg som er den ekte mammaen, s det er det som har gjort alt s enkelt for oss i etter tid. 

     

     

    Mamma som 16 ring

    Nr jeg ble mamma igjen som 16 ring, s tok jeg alt ansvar selv. Det var uvant og litt tungt. Jeg hadde mine dager der ogs da jeg bare begynte grte fordi jeg flte jeg ikke var bra nok som mamma. Men jeg fant jo fort ut at jeg var veldig flink allikevel. Jeg mtte bare ha trua p meg selv. Det var hos meg han ble rolig, og det var meg han ble knyttet til. Jeg vokste utrolig mye p den tiden jeg fikk Marius. Og det var ikke ofte jeg hadde hjelp nr det gjaldt han. Fremdeles s er det jeg som har han mest, og det er ikke mye barnepass jeg har p han den dag i dag heller. Jeg har rett og slett blitt veldig avhengig av han, og liker aller best ha han hjemme hos meg selv. 

     

    Mamma som 22 ring

    N som jeg ble mamma som 22 r, s har jeg i hvert fall merket stor forskjell fra tidligere. Jeg har ikke engang grtt av fortvilelse fordi han har vrt urolig. S ja jeg merker at jeg har vokst, og jeg er ikke like ung lenger. Det er overraskende stor forskjell p n og for noen r siden. Det er vel en grunn for at man i teorien skal vente til man har blitt "voksen" fr man fr barn. Og denne gangen er jeg faktisk helt alene ogs, og det har jeg ikke vrt med de to eldste. 

     

    S min anbefaling er rett og slett vente med f barn til man fler seg voksen nok til f barn. 

  • 01.03.2018 kl.19:36
  • Mamma
  • 7 kommentarer
  • Den verste barseltiden

    • 24.02.2018 kl.12:54

    Barseltiden min ble ikke helt som forventet. Jeg fikk ikke ha min egen snn p rommet mitt den frste natten engang. Jeg hadde han p rommet fra da jeg kom innp rommet til leggetid, og da kom det ei som jobbet der som ville ta med seg Niklas for se litt p han, og det var p grunn av fdselen jeg hadde. Men hun kom aldri tilbake igjen med han, og da fikk jeg ogs hre i etter tid at derfor han ikke kom tilbake var fordi han mistet pusten sin, s de mtte gi han oksygen for f han tilbake, s da hadde de han p overvkning i to dager. Han kom seg veldig s de regnet med at alt var i orden igjen, s jeg fikk han tilbake igjen p rommet mitt den tredje dagen. Jeg ble s fornyd for at jeg endelig kunne f barnet mitt sammen med meg igjen. Men jeg tok gleden p forskudd, for plutselig s fikk han puste problemer igjen, og det skjedde spesielt nr han skulle ha mat. Han ble ogs helt slapp hver gang han spiste, og det var jo mye fordi han mistet pusten, s vi fikk ikke i han noe spesielt med mat. S han gikk ned alt for mye en det som er normalt nr babyen er fdt, og det tok lang tid fr vekten hans snudde seg. Nr vekten hans frst snudde seg s gikk han bare opp 3 gram, og han tok ikke mer en 20-30 ml p flaska. 

     


     

     

     

     

    Han hadde s mange metningsfall mens vi l p sykehuset, s de p lillehammer mtte til og med ringe til rikshospitalet for hre hva de kunne gjre med han. De vurderte ta oss inn til Oslo for at de skulle ta et rr ned i halsen p han, og se hva som egentlig var galt. Hvis det var det dem kanskje trodde det kunne vre s kunne det hende at de mtte brenne bort noe i halsen p han. Jeg gikk rundt og visste ikke hva som kom til skje, og var rett og slett livredd for at de skulle gjre en operasjon p han. Etter vrt s fikk jeg beskjed om at de ikke ville gjre noe med han, s jeg mtte ligge p sykehuset litt lenger for se om ting roet seg. Det gjorde det heldigvis s det ble ikke noe tur til rikshospitalet allikevel, og det er jeg overlykkelig for. De p rikshospitalet ville helst ikke gjre noe med han, fordi det var en stor risiko gjre det de skulle gjre, s de hpet p at de kunne f slippe gjre noe med Niklas. 

    P frsten mens Niklas l oppe p overvkning, s mtte jeg ligge nede p barsel avdelinga. Der flte jeg meg veldig mislykket. Jeg gikk mye rundt i barsel avdelinga uten babyen min, mens jeg sa alle de andre fornyde og blide foreldre som trillet rundt med sine sm. Mens jeg hadde barnet mitt et annet sted, og jeg kunne ikke ha tid sammen med han alene. Nr jeg skulle sitte med han s mtte jeg sitte passe p masse ledninger, og det var mange ansatte som satt der, og andre foreldre med sine barn. S jeg hadde ikke noe alene tid med Niklas de frste dagene. Etter vrt s fikk jeg heldigvis vite at de hadde et ledig rom til meg oppe, snn at jeg skulle f slippe vre p barsel avdelinga. P det rommet var det ogs tv p rommet, s dagene gikk litt bedre nr jeg kom meg opp. Jeg brukte uansett masse tid innp rommet der Niklas l.

    Etter vrt s kunne jeg til og med f lov til ha han innp rommet sammen med meg, men da mtte jeg ha med meg den marskina som mlte alt med han, snn at de som jobbet p avdelinga fikk se om alt sto bra til selv om jeg hadde med meg han i et annet rom. P min siste natt p sykehuset fr hjemreise s fikk jeg ha han innp rommet sammen med meg om natten. Jeg var s utrolig fornyd, og han hadde ogs ftt av seg alle de ledningene. Alt gikk s utrolig bra, s jeg kunne faktisk f lov til reise hjem den sndagen istedenfor p mandag. Jeg som egentlig bare skulle ligge p sykehuset i en natt endte opp med ligge p sykehuset i 10 dager. 


     

     

    Jeg har alltid flt litt skyldsflelse for det som har skjedd. Jeg tenker nemlig litt snn - tenk hvis jeg hadde valgt keisersnitt med engang istedenfor prve meg p setefdsel, s er det kanskje ikke sikkert at det som skjedde hadde skjedd. Men det vet jeg faktisk ikke. Det kunne ha skjedd det samme uansett, men jeg fler fremdeles p den skyldsflelsen.

  • 24.02.2018 kl.12:54
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • For vondt bare av skrive det

    • 22.02.2018 kl.14:10


     

    Som jeg har sagt mange ganger i det siste, s gr jo tiden veldig fort med barn i hus. Jeg synes at tiden kanskje gr litt for fort, n har jeg rett og slett litt panikk. I gr s skte jeg nemlig p barnehageplass til Niklas, og jeg kjente det knt seg godt i magen for si det snn. Jeg liker ikke tanken p sende den lille babyen min i barnehagen, da er det plutselig ikke bare jeg som skal ha han men ogs ukjente mennesker som skal ha han, f oppleve ting sammen med han. Han begynner jo ikke i barnehagen fr han er 1 r, s det er jo fremdeles noen mneder igjen, men allikevel s gjr det vondt tenke p. Tenk om ikke Niklas har lrt seg g fr han begynner i barnehagen, ogs er det kanskje de som blir de frste til se han ta sine frste steg, huff jeg liker ikke den tanken. Jeg vil selvflgelig vre den frste personen som skal se alt det nye Niklas gjr, men mest sannsynlig s kan jeg g glipp av hans aller frste steg, med mindre jeg er veldig heldig at han lrer seg g p en helg eller noe nr han er hjemme, hehe.

    Jeg vet det sikkert hres utrolig dumt ut, men det er noe med det kunne f se hva barnet sitt mestrer for frste gang. S jeg gruer meg veldig mye til han begynner i barnehagen, og det er selvflgelig ikke bare fordi jeg er redd for ikke f med de frste skrittene hans, men jeg synes ogs at det er litt tidlig sende enn som nettopp har fylt ett r i barnehagen, men jeg m bare fordi jeg m f kommet meg ut i jobb. Det skal bli veldig godt f kommet meg ut i noe igjen, jeg merker at det er veldig kjedelig bare g rundt hjemme, s det kommer til bli kjempe godt komme seg ut igjen, selv om det blir hardt sende Niklas i barnehagen. Jeg skal ogs sende han i en barnehage jeg ikke har brukt fr, s det blir spennende og se hvordan den barnehagen er. Jeg har hrt mye positivt om den, s da fr jeg bare hpe p det beste.

  • 22.02.2018 kl.14:10
  • Mamma
  • 6 kommentarer
  • Komplikasjonsfdsel

    • 14.02.2018 kl.14:49

    Tenkte jeg skulle dele litt av den fdselen jeg hadde n sist. Jeg hadde termin den 10 august!

    Fdselen min startet 3 august kl 6 om morgen. Jeg vknet opp til at jeg hadde skikkelige smerter i hele magen og litt i underlivet. Jeg reiste meg opp tur senga og gikk en liten tur p do, og da begynte det renne blod av meg, s da skjnte jeg fort at det var en fdsel p gang. Jeg gikk innp stua og prvde finne telefon nummeret til fdeavdelinga. Jeg hadde jo klart rota bort den, og ikke hadde lagret nummeret p telefonen. Jeg hadde full panikk og ringte til mamma. Jeg fikk etter vrt kommet meg hjem hos hun, og da fikk jeg endelig tak i fdeavdelinga, og dem ba meg om komme med engang, og lurte p om jeg hadde noen til kjre meg, eller om de skulle sende en sykebil. Jeg sa at mamma kunne kjre, og at jeg regnet med at jeg slapp bli hentet av sykebilen. Men jeg fikk beskjed om ringe igjen hvis jeg ikke rakk komme til sykehuset p egenhnd. 

    Vi kom oss innp sykehuset, og da jeg kom inn s ville de underske meg. De fant jo ut at jeg hadde 9 cm med pning, s det vil si at jeg bare manglet en cm til s kunne jeg ha fdt! Han l jo i seteleie, s de drev lenge vurderte om de ville la meg fde i setefdsel, eller om de rett og slett skulle ta keisersnitt p meg. Dem ble enige i at det ikke kom til bli noe problem for meg fde i seteleie, fordi Niklas var ganske mye mindre enn det Marius var. S de regnet meg at en setefdsel skulle g kjempe bra. Jeg tok jo selvflgelig den sjansen og tenkte det at jeg skulle fde p den vanlige mten, fordi det var det jeg hadde best minne ifra med Marius. 

    Jeg ble liggende i senga og hadde masse vonde rier. Jeg fikk aldri de skikkelige riene som gjr at vannet gr, s de fant ut at de skulle prve og sette meg igang litt snn at vannet mitt skulle g. Jeg hadde s vonde smerter at jeg klarer ikke beskrive det engang.. Jeg hadde s vondt og tok tak i lystgass opp til flere ganger, og jeg hadde fremdeles s mye smerter at jeg ble svimmel og kvalm. De fant ut at de ville prve og ta vannet mitt snn at jeg skulle f slippe ligge der og ha s store smerter. S de tok da vannet mitt, og jeg ble litt borte vekk i det vannet mitt gikk. De sa at jeg skulle presse, og jeg presset og det som kom ut det var en fot, s de ble helt hysteriske og jeg ble mer og mer borte og fikk ikke med meg alt. Plutselig s kommer det inn masse folk, og de stresser rundt meg, og jeg ligger der skjnner ingen ting, ogs ser jeg mamma i den andre enden som sitter der og grter, og da skjnte jeg at n har det virkelig skjedd noe.

    De drar meg for ta meg ned for ta keisersnitt. De dro meg bortover gulvet i sykesenga, og selvflgelig s satt jeg fast med noen ledninger, s jeg mtte skrike til dem si at dem ikke kunne bare dra i meg, og da beklage de seg. Men de var s stresset. De tok meg bort til en heis, og den heisen virket jo ikke s da mtte de finne en annen heis, og hun ene sto holdte igjen foten til Niklas som hadde kommet ut. Jeg kjente jeg ble mer og mer redd og ble borte ett minutt eller noe, ogs kom vi inn p operasjonsrommet, og da brer de meg over til neste seng, og da fikk jeg bare en maske over meg som jeg fikk beskjed om puste godt inn, og da ble alt svart. 

    Jeg vknet igjen ved 15 tiden(?) og da l jeg p et rom der dem overvket meg. Jeg husker jeg bare s rett p en klokke som hang p veggen, og plutselig s kom det en sykepleier bort til meg og sa at mamma var p rommet og ventet sammen med Niklas. S dem sa at dem skulle g hente mamma. Mamma og tanta mi kom ned til meg, og jeg var helt fjern. Jeg var vel litt neddopet enda, s jeg fikk ikke med meg alt. Jeg fikk endelig komme opp p rommet mitt, og der var Niklas. Jeg fikk endelig holde han, og han var s st!



    Litt etter at jeg fikk han p meg s ble han litt gr aktig fikk jeg hre. Jeg var litt fjern s jeg fikk ikke med meg alt. Men s kom han seg igjen. Og noen timer etterp s fikk jeg hre at Niklas "dde" i magen min under fdselen, men kom seg til livet igjen nr de fikk tatt han ut ordentlig. Fdselen ble litt for vanskelig for Niklas, s han sluttet rett og slett puste. Jeg ble overlykkelig for at han kom seg igjen, men han slet i mange dager etter fdselen med pusten sin, s vi ble liggende en stund p sykehuset. 
     

    Tenkte jeg kunne lage ett innlegg om barseltiden min p sykehuset ogs!

  • 14.02.2018 kl.14:49
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Blir det pute p han igjen?

    • 10.02.2018 kl.13:03


     

    I gr s hadde Niklas time p sykehuset igjen. Nr han ble fdt s l han i seteleie, og hadde  vel ligget i seteleie en liten stund fr fdselen. S nr han ble fdt s ville de ikke rette p beina hans, og ville ikke gjre s veldig mye med beina hans i det hele tatt. S jeg fikk jo aldri vite den ordentlig strrelsen p lengden hans nr han ble fdt. Nr han var ca en mned gammel, s fikk han p seg en pute som han brukte i ett par uker, og etter det s fant dem ut at alt hadde blitt bra med hoftene hans. 

    I gr s var det tid for en etterkontroll p hoftene hans, for det var fare for at hoftene kunne falle tilbake igjen uten puta. Det var ikke  noe som skjedde s veldig ofte s de regnet med at alt ville vre i orden, men de ville jo s klart ha en liten kontroll for vre sikre. S da mtte vi ta rntgen av hoftene hans i gr. Hvordan det sto til der det vet jeg ikke enda, men vi kom jo inn til barnelegen og hun s litt p han,  hun trodde alt var i orden, men jeg fr ikke svar p bildene fr om en ukes tid. Var alt i orden s fikk jeg bare ett skriv i posten, men hvis det var noe galt s kom de til ringe meg. Jeg tror faktisk at alt er i orden, for jeg har ikke merket noe, og nr barnelegen s p han s sa hun at hun trodde det var helt bra. Hun sa at vanligvis s pleide de se det hvis det var en hofte feil, for da ville det ene beinet hans vre lengre enn det andre, og det var det heldigvis ikke.

  • 10.02.2018 kl.13:03
  • Mamma
  • 5 kommentarer
  • Gravid som 12, 16 og 21 r gammel.

    • 06.02.2018 kl.11:24

    -Skrevet i 2017-

    Jeg skal ikke skrive s alt for mye om det - men tenkte skrive litt smtt om hvordan alle graviditetene har vrt! Jeg ble jo som de fleste allerede vet - gravid som 12 ring, og fdte min frste snn som 13 ring. Jeg fikk etter vrt ny kjreste ble gravid igjen nr jeg var 16 r, s jeg ble da tobarnsmor i en alder av 16 r. N sitter jeg her nok engang,  er bare 21 r og gravid med barn nummer tre. Innen det barnet her har kommet til verden s er jeg 22 r. Alle tre svangerskapene er helt forskjellige!



    Gravid som 12 ring

    Nr jeg fant ut av det, s falt alt sammen. Jeg var allerede 20 uker p vei nr jeg fant det ut, s abort var ikke noe jeg kunne ta. Jeg kunne adoptere han bort, men det ville ikke jeg eller mamma. Jeg gikk igjennom en tid med bare fle ting. Jeg ble hatet av alt og alle, og ble sett ned p hver gang jeg viste meg ute blant folk. Det frte til at jeg stengte meg inne, og ville ikke vre s mye med andre mennesker utenom familien! Det var barnevern, politi og sykehusbesk veldig ofte, det var ikke en lett periode! Men det sier jo seg selv at det ikke har vrt s enkelt vre gravid som 12 ring, og det bli mamma som 13 r. Jeg var jo bare et barn, og skulle ikke ha hatt barn i det hele tatt. Men her sitter jeg, og jeg har virkelig klart meg!



     

    Gravid igjen med nummer to som 16 ring

    Nr jeg fant ut at jeg var gravid igjen som 16 ring, s ble jeg livredd. Jeg var bare 16 r gammel, og skulle bli tobarnsmor! Familien reagerte ikke s bra p frsten, men tok det veldig fint kort tid etter. Jeg var sta og egen sa at jeg skulle klare det. Den ene familien min tok det som sagt veldig bra etter kort tid, mens den andre familien min sa alt mulig dritt til meg som gjorde at jeg ble deprimert. Familien til min kjre stttet meg 100% og de har alltid vrt gode ha! Det var ikke noe enkelt bli tobarnsmor i en alder av 16 r. Mange pratet som vanlig mye dritt om meg, og jeg var minst mulig med andre enn familien. Jeg var bare sammen med min kjre og vennene hans, og familien min. Jeg var mye deprimert i dette svangerskapet ogs. Barnevernet kom nok engang inn i bildet, men jeg klarte nok engang bevise for dem at jeg klarte meg!





     

    Gravid med nummer tre som 21 ring

    N sitter jeg her igjen, og er gravid med barn nummer tre. Dette svangerskapet var like uplanlagt som de to frste. Det har ikke vrt noe enkelt dette svangerskapet her eller, men jeg er s mye mer sikker p meg selv den dag i dag, enn nr jeg fikk mine to frste. Det har vrt krevende, og det er ikke alle som har vrt like glad for dette svangerskapet. Jeg tenkte tanken abort denne gangen her ogs, men klarte det rett og slett ikke. Jeg blir bare mer og mer glad i den lille babyen i magen, og jeg merker at jeg gjr alt for beskytte det barnet allerede. S det er ingen tvil om at dette barnet her kommer til bli passet p av meg dgnet rundt, og jeg vet allerede at dette barnet kommer til f en utrolig fint liv sammen med oss. Det er noe som sier meg at dette barnet i magen kommer til bli s utrolig hyt elsket av sin mamma og sine to storebrdre, og selvflgelig av alle de andre i familien ogs. Jeg elsker lille babyen min allerede, og storebrdrene gleder seg til babyen kommer♥



    HER er ett lignende innlegg bare om det bli mamma som 13, 16 og 22 r gammel!

     

    Flg meg p instagram HER, og facebook HER!

  • 06.02.2018 kl.11:24
  • Mamma
  • 15 kommentarer
  • Niklas 6 mneder

    • 03.02.2018 kl.15:08

    Tenk det, n er Niklas allerede ett halvt r gammel. Jeg synes dette halv ret har gtt veldig fort, og det er s morsomt flge med p all utvikling av Niklas. Jeg er s takknemlig for at jeg er med han hver eneste dag. Niklas er en s utrolig blid og fornyd liten gutt som allerede elsker oppmerksomhet, og da spesielt av andre barn! 



    Kommunikasjoner og sosial utvikling!

    ♥  Niklas har begynt uttrykke tilsfredshet og glede av gi oss et smil. (smil er ikke lenger bare sosialt betinget)

    ♥ Niklas bruker hendene sine for komme i kontakt med meg, og han er en fling til lugge hr, og bruker fingrene sine veldig mye om dagen. 

    ♥ Niklas har begynt bruke grten for f oppmerksomhet. Jeg merker fort forskjell p hva som er "trass" for f oppmerksomhet og hva som er en ordentlig grt hvis han er trtt, sulten eller har vondt!

    ♥ Jeg vet ikke om det er tilfeldig eller ikke, men hvis jeg sier navnet til Niklas s har han pleid se p meg♥

    ♥ Han har ogs begynt gripe etter mye ting, s jeg har n mtte begynne med si mye nei til han. 

     

    Sanser og motorikk

    ♥ Niklas har lrt seg snu seg fra rygg til mage.

    ♥ Niklas er veldig opptatt av ta trne sine nr han ligger p ryggen.

    ♥ Niklas klarer gripe ting med tommel og pekefinger.

    ♥ Niklas klarer flytte en leke fra den ene hnden til den andre.

     

    Interesser og aktiviteter

    ♥ Niklas elsker leke i vannet nr han bader. Man blir rimelig gjennom vt av bade han n om dagen for si det snn, haha.

    ♥ Niklas blir bare mer og mer opptatt av leker, og kan gjerne studere lekene veldig mye.

    ♥ Niklas har blitt veldig glad i lyder, s n har han begynt og lage masse lyder med munnen sin, og elsker hvis vi andre gjr det samme tilbake. 

    ♥ Niklas har ogs begynt bli veldig nysgjerrig p ting rundt han, og kan sitte se p biler som kjrer og barn som leker, og kan studere mennesker veldig mye.

  • 03.02.2018 kl.15:08
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Niklas sin frste tannpuss

    • 26.01.2018 kl.20:05

     

    N har Niklas endelig ftt opp sine to tenner. Han fikk jo to tenner samtidig, det er ikke jeg vandt til. Bde Joachim og Marius fikk frst opp en tann, ogs kom den andre tanna opp rett etterp, mens Niklas fikk to tenner helt likt. Tenne hans har ikke kommet helt ferdig opp enda, men det er ikke s lenge til. Men jeg prvde p hans frste tannpuss i dag og det gikk veldig bra. Han ble litt skeptisk og begynte le litt nr jeg var ferdig, hehe. Jeg synes det er veldig viktig og begynne vende han til tannbrsten med engang, og det blir jo ogs anbefalt. Jeg gjorde det med de andre ogs, og de har aldri hatt noen problemer med pusse tenner noen gang, og det er jeg veldig glad for. Har hrt om de barna som blir veldig sure og nekter blir pussa tennene p ogs, og det er nok ikke like morsomt for foreldrene. S jeg er veldig glad for at barna mine liker pusse tenner, det er ingenting som er bedre enn det.

  • 26.01.2018 kl.20:05
  • Mamma
  • 3 kommentarer
  • Fr mye oppmerksomhet p grunn av han

    • 25.01.2018 kl.19:01


    I dag s har vi bare holdt oss hjemme. Det er skikkelig flt kjrefre ute i dag. Det har jo sndd veldig mye i det siste, men n har mild vret kommet og det har selvflgelig regnet litt, s n er det bde sporette p veiene, og de forferdelige traktor sporene samtidig som at det er ganske glatt, og noen plasser s er de ikke s flinke til str, noe som faktisk irriterer meg hvert eneste r. Jeg gleder meg s flt til vr og sommer n s dere aner ikke..

    S istedenfor irritere meg over kjreforholdene s har jeg Niklas bare holdt oss hjemme. Eller vi har jo kjrt Marius i barnehagen hentet igjen han, ogs har vi vrt en liten tur p butikken. Herregud s mye oppmerksomhet jeg for av alle p grunn av han. De fleste gir oss ett smil, og noen stopper meg og tar en liten prat nr det gjelder Niklas, og de fleste lar meg g foran de andre, haha. Jeg for nyte det n mens han er liten ;-) 

    I morgen s er det planleggings dag p bde skolen og barnehagen, s i morgen s skal jeg ha med meg alle tre guttene ut en liten tur. Prve passe p f med Niklas litt ut fr det blir alt for kaldt ute igjen. Jeg har jo fremdeles ikke vrt ute med barna enda, og det har jeg s drlig samvittighet for, s da fr vi prve oss ute en liten tur i morgen s lenge skole og barnehage er stengt allikevel. Og det beste med alt er at det begynner bli s mye lysere ute n om dagen, og det elsker jeg virkelig!

  • 25.01.2018 kl.19:01
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • To tenner p tur

    • 22.01.2018 kl.20:18

    Hei og god kveld ;-) I dag s har Niklas vrt veldig urolig og har nesten ikke sovet p dag tid i det hele tatt. Jeg har nemlig en liten en som har to tenner som presser seg opp. S n i det siste s har han krevd veldig mye, men i dag har vrt aller verst faktisk. Han grt i en halv time uten stopp i stad, herregud jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. Uansett hva jeg gjorde s var det ikke bra nok. Det er nr snt skjer man fler seg helt ubrukelig, og det gjr s vondt se at han har det s vondt uten at jeg fr gjort noen ting fr hjelpe han. Heldigvis s ble han rolig igjen, men det var virkelig ille nr det frst var p sitt verste. Det er s uvandt at han er snn. Han er vanligvis en veldig rolig baby som ikke lager s mye lyd. Jeg beundrer virkelig de foreldrene som har barn som skriker konstant fordi de har kolikk eller noe! Jeg har vrt alt for bortskjemt med alle barna mine nr de har vrt sm, og det er jeg takknemlig for. 

  • 22.01.2018 kl.20:18
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • Jeg er s stolt av han

    • 16.01.2018 kl.19:28

    N er det lenge siden jeg har kommet med ett innlegg som har noe med n tiden gjre, haha. Grunnen til det er fordi jeg har vrt utslitt om dagen. Jeg har hatt s mye tenke p i det siste. Dere som har fulgt med p min tidligere blogg, vet at jeg har hatt en tung periode i 2017. Det har blitt til at jeg ikke har hatt s mye nattesvn p veldig lang tid. Jeg har ikke ftt sovet fr langt utp natt, og igjen sttt opp tidlig om morgen. N har jeg jo det bra igjen, men problemet er bare at all den svnen jeg har mistet ilpet av tiden, den har gjort at jeg n er veldig trtt om kveldene. S det har hendt mange ganger n at jeg har sovnet p sofaen etter at alle barna er lagt for kvelden. 

    Jeg kan i hvert fall innrmme at den flelsen og den situasjonen jeg kom i, er noe jeg ikke unner min verste fiende engang. Jeg har hatt det s vondt igjennom hele 2017 at dere aner det ikke engang. Jeg har latet som om at jeg har hatt det bra, fordi jeg har hatt lyst til srge alene. Jeg har ikke hatt lyst til bry andre om mine problemer. Jeg har hatt lyst til komme over problemene mine p egen hnd, og det har jeg klart, men problemet er at n er jeg utslitt.

    Men uansett det var ikke bare det jeg skulle prate om. I dag tidlig nr jeg vknet, s vknet jeg av at Niklas l p magen i senga. S han har n plutselig lrt seg snu seg fra rygg til mage. Jeg trodde det kanskje bare var en engangstilfelle men neida, han har snudd seg opp til flere ganger i dag, og jeg er s utrolig stolt. Jeg fler at det er s mye nye ting Niklas gjr om dagen, og han begynner bli s stor. Han vokser til alt for fort om dagen, og jeg fler jeg ikke klarer nyte tiden godt nok. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg fikk han, og n s har han blitt s stor allerede. Baby tiden er s alt for kort, og uansett hvor mye man prver nyte det, s gr det alt for fort!

     

     

  • 16.01.2018 kl.19:28
  • Mamma
  • 2 kommentarer
  • 5 mneders kontroll

    • 09.01.2018 kl.20:07


     

    I dag s var vi p 5 mneders kontroll hos helsesster. Niklas var ikke s samarbeids villig i dag med alt det hun ville prve p sammen med han. Han er dessverre ikke helt i form om dagen, s han er litt sm forkjlet, s da var det ikke s enkelt gjre alt det hun ville. Men han ligger uansett veldig der de fleste p hans alder gjr. Han fikk ogs vaksine i dag, noe som ikke var noe populrt i det hele tatt. Han begynte hylgrte, og det var rett og slett litt sm vanskelig roe han med engang. Men han kom seg etter vrt heldigvis. Jeg hater nr dem skal ta vaksine p han, fordi jeg merker at han fr s vondt, og det gjr da vondt i mamma hjerte mitt se han s lei seg. Vi fikk ogs mlt han og veid han. Han veier n 6690 gram tror jeg det var. Ogs er han 67 cm lang, s han har vokst en del. Han ligger fremdeles litt under gjennomsnitt p vekta si, men det har han gjort siden han var nyfdt, men heldigvis s holder han sin egen kurve veldig bra, han har faktisk kommet seg mer opp mot normalen enn ellers. Lengda hans er der den skal vre i flge helsesster, s hun kaller Niklas for "lang og slank" Men det skal jo sies at vi foreldrene hans er veldig slanke, og pappaen hans er ganske hy, mens jeg er veldig lav, haha!

  • 09.01.2018 kl.20:07
  • Mamma
  • 9 kommentarer
  • Jeg er gravid...

    • 07.01.2018 kl.20:24

    ...det var den frste tanken som slo meg nr brystene mine plutselig vokste i desember 2016. Jeg flte at det var noe som ikke stemte s jeg mtte bare ta en test for sjekke. Testen slo ut gravid nesten fr jeg var ferdig med tisse p den testen. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg, fordi jeg var ikke klar for f et barn til enda. Jeg var helt ifra meg, og ringte rett til legen der jeg kom inn p en sjekk, der slo ogs testen ut som positiv med engang. S jeg ringte til sykehuset og bestilte meg en abort time. Jeg ville ikke ha flere barn enda, jeg var virkelig ikke klar for det. 

    Jeg kom innp sykehuset dagen etter, og ble stilt masse sprsml for se om jeg faktisk ville ta abort. Nr jeg satt der s fikk jeg en s vondt flelse i hele kroppen og jeg klarte rett og slett ikke gjennomfre den aborten. Jeg klarte ikke tanken p det. Jeg fikk en s ekkel flelse som gikk igjennom hele kroppen min ble rett og slett sm kvalm av hele situasjonen. Det endte opp med at jeg valgte beholde barnet i magen heller prve og takle den situasjonen. Jeg tenkte ogs litt som s, at det er verre angre p at jeg tok en abort enn at jeg beholdt. 

     

    Men det svangerskapet jeg fikk, det ble ikke noe bra i det hele tatt. P frsten av graviditeten s fikk jeg skikkelige magesmerter som gjorde at jeg l vrei meg i smerter hele natten. Jeg mtte dra til legen med engang jeg vknet dagen etter, dem fant ikke ut noe galt. Dem mente at alt kunne komme av stress, og det var nok veldig sant, fordi det var s mye som skjedde i hodet mitt og generelt rundt meg i det hele tatt den tiden. Jeg fikk ogs veldig mye med halsbrann, s ille at jeg faktisk kastet opp inni mellom. Og jeg hadde mye vondt i magen og i ryggen igjennom hele svangerskapet. Jeg har faktisk nesten ingen fine minner om mitt siste svangerskap. Jeg mtte innp noen ekstra kontroller i svangerskapet ogs, fordi Niklas ikke la p seg nok. Og han klarte ogs snu seg den siste tiden i svangerskapet, s alt endte med hastekeisersnitt fordi fdselen endte ikke bra. Det kan jeg ogs skrive litt om i et annet innlegg. 

    Jeg fikk uansett kjenne mitt frste spark nr jeg var 16 uker p vei, og jeg fikk vite kjnnet p babyen nr jeg var 19 uker p vei, fordi jeg trodde jeg var 20 uker p vei, men var en uke kortere p vei en det jeg frst trodde. Jeg hadde termin den 10 august 2017, men var s sikker p at han kom til komme i juli, fordi i juli s presset han ofte nedover, og jeg hadde s utrolig mange kynnere, som var litt sterke. Jeg slet ogs veldig mye med svimmelhet i svangerskapet, noe som ofte endte med at alt gikk i svart. Det har nok ogs mye med at jeg gikk gravid p sommeren. 
     

    (14 uker p vei)

     

    (15 uker p vei)
     


    (19 uker p vei)
     

    (22 uker p vei)
     

    (28 uker p vei)
     


    (34 uker p vei)

     


    (39 uker p vei, mitt siste magebilde)
     

    Den 3 august s kom han endelig til verden, og svangerskapet var heldigvis over. Det var s utrolig godt bli ferdig med det svangerskapet. Det frister meg ikke litt engang bli gravid igjen!

  • 07.01.2018 kl.20:24
  • Mamma
  • 1 kommentar
  • Niklas 5 mneder

    • 03.01.2018 kl.20:10

     

    N er Niklas 5 mneder gammel allerede. Om kun en mneds tid s er han allerede ett halv r, det er helt sykt tenke p. Han vokser s utrolig fort, og jeg merker s godt tydelig at han har begynt f sine egne "meninger" Han vet hva han vil, og hva han ikke vil. Det er ikke s store dem trenger vre fr dem vet hva som er greit for dem, og hva som ikke er s greit. 

    Niklas er veldig leken om dagen, og hvis han ligger p gulvet med noen leker, s griper han tak i det og putter det i munnen. S vi m vre veldig forsiktig med hva som ligger i nrheten av han n om dagen. Jeg merker ogs at han har begynt kjenne igjen de han har mtt p fr. Hvis han mter p noen vi har vrt sammen med fr s smiler han ifra re til re, men hvis vi mter andre mennesker som vi aldri har mtt p, s ser han litt skeptisk ut. Han har ogs begynt elske se seg selv i speilet. Hvis han ser seg i speilet s gjr han seg til, og smiler som bare det. 

  • 03.01.2018 kl.20:10
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Fra nyfdt til 4 mneder

    • 02.01.2018 kl.15:03

    Jeg synes tiden har gtt s utrolig fort ifra da Niklas ble fdt til n, og han forandrer seg s utrolig mye p kort tid. Jeg kommer til ha noen oppdateringer p utviklinga hans, fordi det er veldig morsomt flge med p n som han fremdeles er liten. Han vokser veldig fort. Han var jo ganske liten nr han ble fdt, og han var vanskelig f i mat de frste leve ukene hans, og n s spiser han s utrolig mye, og begynner bli rundere og rundere. 

    Nr Niklas ble fdt, s var alt veldig dramatisk. Han mistet pusten opp til flere ganger, og det var spesielt nr han skulle spise mat. S han var veldig liten og slapp. 




    Nr Niklas ble en mned gammel, s begynte ting bli mye bedre med matinga hans. Jeg fikk i han litt mer mat, og han ble litt mer vken av det. Men han hadde veldig mye mage vondt den frste tiden hjemme, men det var fordi jeg ga han vanlig NAN, og det tlte han ikke, s jeg mtte g over til HIPP da ble alt mye bedre for han!

     

    Man s allerede en stor forandring p Niklas fra da han var 1 mned til han ble 2 mneder. Han begynte smile s utrolig mye, og han ble s mye mer aktiv og vken. 


     


    Nr Niklas ble 3 mneder, s var han vken i rundt 3 timer om gangen fr han ville sove igjen. Han var s utrolig vken, og begynte bli litt mer leken. Gjorde vi ting med han s begynte han smile veldig mye. Han hadde ogs en mye mer rutine p legging og mating. Han var storsett sulten til samme klokkeslett hver gang, og ble trtt p nesten samme tidspunktet hver dag. Han ble ogs lagt for kvelden ved 9 tiden da sov han til morgen etterp.

     

    Nr Niklas ble 4 mneder gammel, s begynte jeg litt smtt med grt til han. Jeg merker at melka metter han ikke like mye lenger, s da mtte jeg rett og slett bare begynne litt smtt med grt. Han begynte ogs le ekstremt mye nr man gjorde sm ting med han, og det er s herlig hre p. Og alt som kommer i hnden hans blir alltid med i munnen. Han har ftt veldig sansen for leke med babyleker, og han elsker andre sm barn.

  • 02.01.2018 kl.15:03
  • Mamma
  • 4 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no