Hvordan det er å være 24 år og mamma til tre

Ofte når jeg møter noen på min alder eller litt eldre eller yngre, så får jeg alltid det spørsmålet om hvordan det egentlig er å være 24 år og mamma til tre stykker. Jeg får da ofte høre den at de klarer ikke å se for seg at de hadde klart det samme, fordi dem nesten ikke klarer å ta vare på seg selv engang, og at de er alt for glad i sin egen fritid til å kunne gjøre akkurat det de vil, å det de føler for istedenfor å ha barn å ta hensyn til.

Jeg forstår veldig godt at folk lurer, og helt ærlig så kunne jeg ønske at jeg hadde ventet med å få barn selv, men når man først har fått ett barn så går det bare sin gang å alt blir bare helt naturlig. Jeg hadde sikkert sagt akkurat det samme til folk jeg også hvis det var jeg som ikke hadde barn men de hadde hatt det.

Noen ganger så merker jeg til å med at jeg er små misunnelig på de som ikke har barn, for de har virkelig all den friheten de trenger. Dem trenger ikke å tenke på klokka, og de kan dra ut på ting uten å måtte planlegge alt i forveien. Men det å være mamma betyr heller ikke det at jeg ikke får gjort noen ting. Vil jeg ut på noe så er ikke det noe problem. Jeg må bare planlegge litt i forveien sånn at jeg vet jeg har noen til å passe på barna mine. Men helt ærlig så anbefaler jeg alle til å vente med å få barn til man føler at man er klar til å slå seg til ro.

Jeg er jo veldig glad for at jeg har fått de barna jeg har fått, men om jeg kunne ha valgt livet mitt på nytt så hadde jeg nok ventet litt før jeg fikk de barna, sånn at jeg kanskje hadde hatt litt mer på stell før barna kom til verden. Men alltid så vil ting skje, og alt vil bli forandret. Man vet aldri hva som venter, så man må nesten bare gjøre det beste ut av den situasjonen man kommer i. Og jeg er jo veldig glad for at jeg er mamma. Nå så klarer jeg ikke å se for meg ett liv uten dem.