Lider av depresjon

I går så ble det ikke til at jeg blogget innpå her igjen, og jeg som egentlig hadde planer om det. Men helt ærlig så lider jeg av en depresjon. Jeg går rundt å er lei meg hele tiden selv om jeg ikke har noe grunn til å være det. Jeg har vært sånn i en del år, men ble enda verre den dagen jeg ble alene. Det har rett og slett vært alt for mye som har skjedd i livet mitt, og jeg har aldri tatt tak i det selv.

Jeg går rundt å føler meg ubrukelig, å føler egentlig at jeg bare er her. Det er akkurat som at hele livet mitt står på vent, og jeg føler ikke at jeg kommer meg noe sted. Om jeg så får hundre positive nyheter så blir jeg lei meg rett etterpå og skjønner ikke hvorfor jeg gråter. Jeg liker egentlig ikke å prate om det, men jeg åpnet meg opp litt for legen min her om dagen å det lettet på litt, så vi gikk i enighet at jeg rett og slett må skaffe meg en psykolog sånn at jeg får pratet ut om alt som har skjedd i livet mitt, å om alt som har vært vanskelig for meg. Jeg håper at jeg vil få ett bedre liv etter det, men samtidig så klarer jeg ikke å se at det vil hjelpe meg nok. Men det viktigste av alt er at jeg er klar for å skaffe meg hjelp å jeg er klar for å håpe på et bedre liv, så da har jeg jo kommet meg ett lite stykke.