Graviditeten som 12, 16 og 21 åring

Jeg har delt dette innlegget før når jeg har blogget, men det har kommet noen nye innom som ikke har fått med seg alt, så da tenkte jeg at jeg kunne dele det på nytt.

Jeg har ikke planer om å skrive så alt for mye om det, men tenkte jeg kunne skrive litt smått om hvordan graviditetene har vært. Jeg ble jo som det fleste har fått med seg nå, gravid som 12 åring og fødte da min første sønn som 13 åring. Jeg fikk meg etter vært en ny kjæreste og ble gravid igjen når jeg bare var 16 år gammel, så jeg ble da tobarnsmor i en alder av 16 år. Når jeg var 21 år gammel så ble jeg gravid igjen. Så jeg ble da trebarnsmor når jeg var 22 år gammel. Jeg gikk på p-piller de gangene jeg ble gravid.

(Gravid med Marius, gravid med Niklas)

Gravid som 12 åring
Når jeg fant ut av graviditeten som 12 åring, så falt hele verden sammen. Jeg skulle ta abort men fikk ikke gjort det fordi jeg var allerede 20 uker på vei da jeg fant ut av graviditeten. Jeg kunne få lov til å adoptere bort barnet når han ble født, men jeg klarte ikke tanken på å gå rundt og vite at jeg hadde ett barn ett sted i verden, så da ville jeg heller ha han i familien.

Jeg gikk igjennom en utrolig fæl periode. Jeg var i sjokk etter alt som hadde skjedd, og det ble utrolig mye styr med engang på grunn av den situasjonen jeg hadde kommet i. Jeg stengte meg litt inne å ville helst ikke bli sett så veldig mye. Det tok ikke lang tid før det spredde seg masse rykter om meg, og jeg ble rett og slett sett ned på. Ingen viste jo den gangen hva som faktisk hadde skjedd. Jeg hadde også mye kontakt med barnevernet. Jeg var veldig ofte på sykehuset for kontroll i å med at jeg var såpass ung. Men sannheten var jo at barnet i magen kunne ikke ha hatt det bedre. Alt var positivt på hver eneste kontroll, han vokste som bare det å han hadde god plass i den lille magen min. Dem syntes det var helt utrolig at det kunne være så god plass i magen min med tanke på at jeg var så lita. Men allikevel så hadde ikke jeg det noe bra. Jeg klarte aldri å slappe av.

Gravid igjen med nummer to som 16 åring
Når jeg fant ut at jeg var gravid igjen som 16 åring så ble jeg nok engang livredd. Jeg var bare 16 år gammel å skulle bli tobarnsmor! Familien reagerte ikke så veldig bra den gangen heller. Men så egen å sta som jeg var så skulle ikke familien bestemme mitt valg så lenge jeg å min daværende partner hadde bestemt oss for at vi skulle klare det. Det tok heldigvis ikke lang tid før alle godtok det.

Men som ventet så ble det jo mye dritt prat igjen da. Jeg var 16 år gammel og skulle bli tobarnsmor, så da måtte dem jo finne på litt mer noen av dem. Jeg gjorde det enkelt og holde meg til de nærmeste å ga totalt f… i de andre. Jeg var litt deprimert i det svangerskapet også, men langt ifra like ille som første gang. Barnevernet kom jo inn i bildet den gangen også, fordi det var tydeligvis noen som hadde sent inn en bekymringsmelding. Men vi viste det til dem vi at det var ikke noe å være bekymret for, så det tok jo ikke så lang tid før dem var ute av bildet igjen.

Gravid med nummer tre som 21 åring
Jeg ble igjen gravid når jeg var 21 år. Det var ikke en hyggelig nyhet å få foran ansiktet det heller. Jeg hadde jo en plan om at hvis jeg noen gang skulle bli gravid igjen, så skulle jeg i hvert fall ha eget hus først og kanskje ha en ordentlig fast jobb. Så jeg ringte faktisk inn til sykehuset og sa at jeg ville ta abort. Jeg fikk time veldig raskt egentlig, men når jeg kom på den timen og aborten skulle skje så fikk jeg kalde føtter å klarte rett og slett ikke å fullføre. Jeg kjente at hele kroppen min ble klam og jeg fikk vondt i hele kroppen å klarte ikke tanken på å skulle fjerne ett bitte lite “foster” som hadde bankende hjerte og skulle bli en liten baby. Jeg klarte ikke den tanken i det hele tatt, så jeg sa det til dem at jeg skal ikke ta abort, dette barnet her skal jeg ha. Det var tydeligvis positivt for de på sykehuset også.

Men jeg fikk ett forferdelig svangerskap. Jeg hadde masse smerter igjennom hele graviditeten. På starten så hadde jeg intense magesmerter så jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg lå i fosterstilling å gråt fordi det gjorde vondt. Litt senere uti svangerskapet så slet jeg med vondt i bekkenet og jeg hadde ofte blærekatar. Jeg slet med at jeg hadde vondt i hele kroppen rett og slett. Jeg hadde også mye halsbrann, og jeg var ofte svimmel. Og jeg deprimert igjennom hele svangerskapet. Jeg ble også alene på den tiden, og det gjorde ikke saken noe bedre.

Men alt gikk bra til slutt. Selv om jeg aldri har hatt noen fine svangerskap, så har jeg i hvert fall fått fine gutter ut av det. Å selv om jeg trodde at ingenting positivt ville skje med meg, så skjedde det plutselig mye positivt med meg. Jeg fikk også kjøpt meg hus ett år etter alt faenskapen, og jeg fikk en drøm til oppfylt, så ja jeg har gått igjennom mye vondt, men jeg har også fått det mye bra å!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg