Planlagt keisersnitt med første barnet

Når jeg skulle få Joachim som 13 åring, så bestemte sykehuset seg for at jeg måtte ta keisersnitt. Dem trodde ikke at det var så smart at jeg fødte på den “normale” måten fordi dem mente det at kroppen min ikke ville takle det. Hvis jeg hadde født på den “normale” måten så kunne jeg få problemer i senere tid. Jeg hadde egentlig termin i Oktober, men dem ville jo ta meg litt før. Ingenting ble helt som planlagt fordi fødselen startet før den egentlig skulle.

Jeg sov over i leiligheten til barnefaren. Jeg kjente jeg hadde så utrolig vondt i magen da jeg skulle til å legge meg. Jeg tenkte ikke noe over at det kunne være fødselen som var på gang, så jeg tenkte ikke så fryktelig mye over det. Jeg klarte å sovne til slutt, men sov veldig urolig den kvelden. Jeg sto opp tidlig på morgen dagen etter og satte meg ned i sofaen får å se på en serie. Jeg kjente jeg begynte å bli tørst så jeg gikk for å finne meg noe å drikke. Når jeg tok tak i glasset så tok det skikkelig tak i magen min, og jeg klarte nesten ikke å stå på beina mine. Jeg fortet meg å ringe til mamma å lurte på hva som egentlig skjedde. Jeg var rett og slett veldig redd. Mamma ringte jo til sykehuset, også ringte hun til faren til barnefaren sånn at han kunne kjøre meg hjem. Han bodde like ved der jeg var, fordi mamma hadde et lite barn selv hjemme. Så han kjørte meg hjem. Da jeg kom hjem så sto mamma i telefonen å pratet med hun ene på sykehuset. Jeg måtte ta over telefonen for å forklare litt nærmere hvordan det var. Jeg forklarte alt sammen, mens jeg gikk opp på rommet mitt å pakket det jeg skulle ha med på sykehuset. Jeg fikk selvfølgelig beskjed om å komme på sykehuset med engang for å ta en sjekk, hun regnet også med at jeg kom til å bli innlagt så lenge dem skulle ta planlagt keisersnitt. Så vi reiste bort, både jeg, barnefaren, mamma og mommo.

Når vi kom på sykehuset så gjorde dem alt klart til å kjøre meg ned til operasjonsbordet. Fødselen var nemlig begynt, så dem måtte gjøre alt klart før barnet kom ut av seg selv. Så jeg fikk bedøvelse og et kateter som dem festet på meg. Jeg ble til slutt trillet ned, og jeg lå der å var livredd. Jeg var så redd for alt som skjedde. Jeg var jo veldig ung, så da er det nok veldig naturlig å bli litt redd. Det er nok ganske normalt for alle aldre når det gjelder en fødsel. Alt gikk så utrolig fort. Mye av det begynner å bli glemt. Men jeg husker jeg var veldig redd, og at jeg ble litt borte i min egen verden inni mellom. Jeg husker også at jeg kjente alt inni magen rikket på seg i det dem tok ut Joachim. Ikke lang tid etterpå så sa dem “Her er sønnen deres” og jeg ble så utrolig glad når jeg fikk se han. Det var ikke lenge jeg fikk se han før dem tok han vekk for å måle å veie han og sånne ting. Jeg ble trillet bort på et annet rom der jeg måtte ligge til bedøvelsen ble borte.

Jeg husker jeg ikke likte å ligge der nede. Det var flere som lå der, også var det ett par andre som jobbet der som satt der sammen med oss. Jeg lå der å så meg rundt, og hadde ikke følelser i beina mine, og hadde full panikk for at jeg ikke skulle få tilbake igjen følelsene. Jeg fikk i hvert fall kjent på hvordan det er å være lam, og det håper jeg aldri kommer til å skje med meg.

Dem kom ned med barnet mitt en liten tur, å jeg fikk prøve å amme han, noe som gikk overraskende bra. Det var ikke lenge dem var der før dem tok han igjen. En liten stund etterpå så kom mommo og ei som jobbet på sykehuset å hentet meg, og da kom jeg innpå rommet mitt sammen med babyen min.

Det var helt ufattelig at han var min, jeg fikk ikke helt opp øyene mine for at han var min. Det var så mange tanker i hodet mitt den tiden. Jeg var så utrolig glad for at jeg hadde fått en så fin sønn, men jeg hadde så utrolig mye problemer med meg selv. Og jeg kjente så godt på de smertene jeg hadde etter keisersnittet. Jeg hadde ganske så mange tanker i hodet på den tiden. Jeg slet også veldig mye med fødsel`s depresjon, noe som jeg slet mye med i lang tid etter også!

Flere Linker
“En 13 åring burde ikke gå igjennom noe sånt”

Barnevernet som 13 åring

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg