Reaksjonen når jeg ventet barn nummer to som 16 åring

Da jeg fant ut av graviditeten med Marius, så gruet jeg meg veldig til å si det til familien. Mamma reagerte ikke så bra på førsten som jeg skrev i et annet innlegg, men hun roet seg heldigvis fort. Jeg måtte fremdeles si det til de andre i familien også, og jeg gruet meg like mye til det. Jeg var jo bare 16 år og gravid med mitt andre barn, så jeg visste ingen ville ta det så veldig bra.

Jeg ble med moren min på campingen, og jeg satt der å var drit kvalm å klarte nesten ikke å sitte der. Plutselig så kom hun ene tanta mi og sa “Gravid igjen du eller?” Og det første jeg tenkte “ja du har fått vite det alt ja” men før jeg rakk å svare så sa mamma ja, men mamma hadde allerede sagt det til besteforeldrene mine, så tanta mi visste det nok allerede. Vi er jo som sagt ganske så tette på hverandre – så ting som ikke er en hemmelighet blir fort sagt til de i familien. De andre i familien tok det egentlig overraskende bra, men de andre i familien på den andre siden derimot tok det ikke så bra. Pappa sa ikke så mye på det, men de andre reagerte på en måte som gjorde meg forbannet. Spesielt en person fikk meg veldig sint. Da jeg skrev at jeg var gravid så fikk jeg igjen mange stygge meldinger, den ene meldinga husker jeg så godt, så det skulle tro at det var i går jeg fikk den – der sto det “er du gravid igjen nå? Det er en skam å være i familie med deg, du blir bare mer og mer lik morra di. Snart så har du vel barn med hele Brumunddal. Jeg er rett og slett skamfull over å være i familie med deg!”

Da jeg fikk sånne meldinger av noen som var i familie med meg så ble jeg så utrolig lei meg, og ikke minst så ble jeg kjempe sint. At noen i familien min kunne si noe sånt såret meg så utrolig mye. Jeg satt å gråt å gråt heletiden og min daværende kjæreste ble selvfølgelig drit forbannet, å han var forbanna veldig lenge, og det forstår jeg så utrolig godt. Det tok lang tid før det ble tilgitt av meg å, men jeg husker det enda, og det er virkelig noe som kommer til å sitte i minnet mitt.

Mine daværende svigerforeldre prøvde også å trøste meg så godt de kunne, og dem ble ganske så sure på den personen dem også. Dem kunne ikke skjønne hvordan noen i familien kunne finne på å si noe sånt. Men jeg har vist dem alle at jeg har klart meg, og det har de i familien fått sett. Så de som ikke hadde trua på meg i familien sier ingenting om noe som gjelder meg lenger.

 

Flere linker
16 år og gravid med nummer to

“En 13 åring burde ikke gå igjennom noe sånt”
Barnevernet som 13 åring
Planlagt keisersnitt med første barnet

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg